Koronakrisen må løse klimakrisen

2020-tallet var tiåret hvor vi ikke hadde noen tid å miste hvis vi skulle nå Parisavtalens ambisiøse mål om klimakutt. Så kommer den enda mer akutte koronakrisen og stjeler verdifull tid, oppmerksomhet og penger.

Eller gir den verden en unik mulighet til å sette fart på det grønne klimaskiftet?

De strenge tiltakene som begrenser sosial kontakt og smittespredning, gjør samtidig at utslippene av klimagasser og lokal forurensning stuper. Vi kjører mindre bil, fly og ferjer, og industrien må begrense sin produksjon. Men dette er bare en kortvarig bieffekt av at sosialt og økonomisk liv er blitt midlertidig frosset. Varige kutt krever bevisste politiske valg.

De første økonomiske krisepakkene fra regjeringen og Stortinget må motvirke de enorme konsekvensene smitteverntiltakene har for kommuner, næringsliv og alle ansatte som blir permittert. Det er kortsiktig skadebegrensning.

I neste omgang vil koronakrisen føre til en økonomisk nedgang i Norge og resten av verden. Vi vet ikke nå hvor dyp den vil bli. Men når pandemien er på retur, må myndighetene bruke enda mer penger for å varme opp den nedfryste økonomien igjen. Det må skje med fornybar og ikke fossil energi. Krisepakkene må skape aktivitet og arbeidsplasser som også er økologisk bærekraftige og bidrar til å nå klimamålene. Midt i en alvorlig krise, hvor det er lett å bli nærsynt, må politiske ledere klare å se lengre fram.

Stimuleringspakker i koronakrisen gir en historisk mulighet til å legge om energisystemet fra fossile til fornybare kilder, sier blant andre direktør Fatih Birol i det internasjonale energibyrået (IEA). Han vil ha store investeringer i fornybar energi som sol, vind, hydrogen og batterier – og i karbonfangst og -lagring (CCS) og energieffektivisering.

I Norge betyr det å gjennomføre tiltak som nylig ble lagt fram i Klimakur 2030. Regjeringen kan begynne med å finansiere mer av kystfylkenes investeringer i å utvikle elferjer og planlagte satsing på el-hurtigbåter. Dette er klimaomlegging som vil få internasjonal betydning.

Timingen er god for å bruke denne krisen til en kraftig energiomlegging, fordi de teknologiske løsningene er billigere og bedre enn under finanskrisen for 12 år siden, mener IEA-direktøren. Hydrogen og CCS har ikke kommet så langt, så her kan store investeringer få volumet opp og prisen ned. I statsbudsjettet til høsten kan Stortinget bruke muligheten til å investere i CCS både i Oslo og i Bamble.

Det kraftige fallet i oljeprisen kan være et hinder for klimaomstilling. For nærsynte politikere som allerede har brukt milliarder på akutte krisepakker, vil det være fristende å velge den enkle og billige fossile løsningen. I Norge betyr lavere oljepris også mindre inntekter i statsbudsjettet.

Men politikere som ser bare noen få år fram i tid, vil se at etterspørselen etter olje når toppen og begynner å falle, mens fornybar energi gradvis tar over. Politikerne kan bruke koronakrisen til å framskynde dette skiftet, ved å vri skatte- og avgiftsfordeler fra olje til fornybar energi.

Vi har aldri opplevd noe som ligner koronakrisen. Vi vet ennå lite om hvordan den vil påvirke våre personlige og politiske holdninger. Det kan slå i flere retninger.

Hvis det viser seg at politiske og faglige myndigheter håndterer krisen dårlig, hvis millioner mister livet, kan det svekke tilliten til både politikere og fagkunnskap. Den økonomiske krisen kan skape sosial uro som styrker politiske ytterpunkter både til høyre og venstre. Og folk vil være mer opptatt av å redde sin egen families økonomi og velferd enn av å redde klimaet, mener pessimistene.

For å hindre et slikt scenario, må den økonomiske gjenoppbyggingen etter koronakrisen være bærekraftig både sosialt, økonomisk og økologisk – for å si det med FN-målene.

Optimistene håper at den globale dugnaden folk over hele verden nå deltar i kan overføres til å løse klimakrisen. Våre holdninger og virkelighetsoppfatning endres. Vi opplever at vi kan løse en stor krise hvis vi gjør en innsats sammen. Hjemmekontor og videomøter er helt konkrete nye vaner som også er klimavennlige.

Den danske forfatteren Carsten Jensen oppfordret i Dagbladet: «La oss betrakte vår respons på viruset som en praktisk øvelse, som forbereder oss på å stanse klimaendringene.»