Leder av finanskomiteen, Mudassar Kapur (H), presenterte enigheten om den tredje krisepakken i Stortinget sammen med de finanspolitiske talspersonene for Ap, Sp, Frp, Venstre, KrF og SV.

Leder av finanskomiteen, Mudassar Kapur (H), presenterte enigheten om den tredje krisepakken i Stortinget sammen med de finanspolitiske talspersonene for Ap, Sp, Frp, Venstre, KrF og SV. 

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kommunene skal få hjulene i gang

Stortinget ber kommunene gjøre seg klare til å sette i gang bygg- og anleggsprosjekter som skal få hjulene i gang igjen etter koronakrisen.

Et bredt flertall på Stortinget vedtok i dag den tredje økonomiske krisepakken under koronakrisen.

Mens regjeringen ville vente med hjelp til kommunene, trapper Stortinget kraftig opp med 5 milliarder kroner og løfte om nesten 5 til. 

Stortinget «lener seg litt lenger fram», sa finanskomiteens leder Mudassar Kapur fra regjeringspartiet Høyre. Han mener det ikke er noen reell politisk motsetning mellom regjeringen og Stortinget. Kanskje handler det mest om timing, men det er viktig i denne krisen. Stortinget har igjen styrket en krisepakke fra regjeringen.

Når krisen er over og regningen skal gjøres opp, vil det helt sikkert bli dragkamp mellom kommunene og staten om hvor mye kommunene har tapt på krisen.

Regjeringen foreslo fredag å vente til revidert nasjonalbudsjett i mai med å dekke kommunenes økte utgifter og tapte inntekter som følge av koronakrisen. Finansminister Jan Tore Sanner (H) mente at det ikke var noe akutt likviditetsbehov i kommunene.

Det er nok riktig for de fleste kommuner, men flere vurderer å kutte i tjenestetilbudet og redusere annen aktivitet, ifølge opposisjonen. Med en straksbevilgning på 5 milliarder kroner til kommunenes drift, og løfte om mer i revidert budsjett, vil Stortinget gi dem trygghet i en ekstrem og usikker situasjon. Fylkeskommunene får 1 milliard kroner til å sikre driften av kollektivtransporten som blør passasjerer med de strenge smitteverntiltakene.

KS’ beregning av at kommunene kan komme til å tape opptil 20 milliarder kroner netto på krisen, har gjort inntrykk på stortingspolitikerne. Flere viste til det dramatiske anslaget på pressekonferansen. KS har krevd at Stortinget må gi sikkerhet for at kommunenes inntektstap og ekstrautgifter blir dekket fullt ut. Det har de ennå ikke fått, men de 5 milliardene er et konkret gjennomslag.

Når krisen er over og regningen skal gjøres opp, vil det helt sikkert bli dragkamp mellom kommunene og staten om hvor mye kommunene har tapt på krisen, og en diskusjon om hvor mye kompensasjon som er rimelig. Regjeringen mener i den siste krisepakken at staten ikke kan dekke alle kostnadene for krisen. Alle må bidra – næringslivet som ikke rammes så hardt, finansnæringen og kommunene. 

I tillegg til å sikre kommunenes drift, ber Stortinget kommunene forberede seg på å sette i gang store investeringer i bygg- og anlegg.

Statsminister Erna Solberg (H) la fredag vekt på at motkonjunkturtiltak for å få fart på økonomien må vente til krisens tredje fase – først når smitteverntiltakene trappes ned, kan aktiviteten trappes opp. Det er Stortinget enig i, men de vil at kommuner og fylker skal starte planleggingen allerede nå, og frister med friske penger.

På samme måte som etter finanskrisen i 2009 og oljeprisfallet i 2014, vil Stortinget få fart på økonomien ved å investere i bygg- og anleggsprosjekter som kan settes i gang raskt. De ber kommunene finne dem fram nå, og gjøre alt klart til å sette spaden i jorda når tiden er inne.

I krisepakken er det satt av 1 milliard kroner til å investere i veier, fiskerihavner, bredbånd og flom- og rassikring. I tillegg til at kommunene bidrar til å få fart på økonomien, får de løst viktige oppgaver som KS har krevd penger til i statsbudsjettene de siste årene.

Kommunene får også nytte av Stortingets styrking av miljøteknologiordningen med 750 millioner kroner. Det skal gå til nullutslipps ferjer og hurtigbåter, karbonfangst- og lagring og havvind. Med den satsingen viser Stortinget vilje til å bruke koronakrisen til å løse klimakrisen.