Klarspråk eller tåkeprat i bystyret?

Vittighetene falt tett som hagl da bystyret i Oslo i går behandlet forslaget fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap) om å kalle byrådet for byregjering – noe Johansen for så vidt har gjort en god

stund allerede.

– Dette er skikkelig, skikkelig teit, sa Øystein Sundelin fra Høyre.

Frps Peter N. Myhre viste til at selv det «pompøse Bergen» kaller byrådet sitt byråd.

Venstres Hallstein Bjerke synes endog at forslaget er det mest pompøse som er fremmet siden Julius Cæsar fikk en måned oppkalt etter seg selv.

Raymond Johansen solgte inn forslaget som et klarspråktiltak.

– Språk er makt. Der er derfor vi i byrådserklæringen slår fast at vi trenger et klart språk. Å endre navn er en direkte konsekvens av dette, sa han i bystyret.

Han viste til at mange ikke vet forskjellen på byråd og bystyre, og mener det er et demokratisk problem når folk ikke vet hvem som bestemmer hva.

«Det er mer pedagogisk og dekkende å bruke ‘byregjering’ enn ‘byråd’», heter det i saksframlegget.

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) var opptatt av at språk ikke kan være overordnet lov, og hevdet at det er ulovlig å bruke betegnelsen byregjering. Også jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener betegnelsen er ulovlig.

Kommuneadvokaten i Oslo står på motsatt side. Der endte også bystyreflertallet, inkludert kommuneparlamentarismens argeste kritikere; SV og Rødt, som nå er henholdsvis byrådsparti og «vennligsinnet opposisjonsparti», det siste ifølge Bjørnar Moxnes fra Rødt.

Til høyere instanser

Mindretallet – Høyre, Venstre og KrF – krevde imidlertid lovlighetskontroll. Dermed går saken til Fylkesmannen.

Også kommunalminister Jan Tore Sanner må på banen, for Høyres Michael Tetzschner har i en interpellasjon på Stortinget spurt om hvordan statsråden ser på Oslo-byrådets mulighet for å bruke «den sterkt selvovervurderende og misvisende tittel ‘byregjering’».

Sjansen er stor for at Sanners svar kommer først, ettersom interpellasjonen er planlagt behandlet allerede 14. mars.

Da han kommentere planene om navnebytte i VG i fjor høst, hadde Sanner dette å si:

– Jeg har ikke tenkt å bruke tid og ressurser på å endre lover for at de skal kunne kalle seg regjering. Ærlig talt så har jeg viktigere oppgaver. Det burde de også ha.

Spille eller reell betydning?

Handler dette bare om ord, språk og fine titler, eller har det større betydning hva Oslos nest øverste politiske organ kaller seg?

Jussprofessor Bernt svarer ja på det siste. For det ene vil ulike navn på samme organ i ulike kommuner skape forvirring. Dessuten, mener han, kan navnebyttet oppfattes som et signal om at Oslo ønsker å fjerne seg ytterligere fra den tradisjonelle modellen for kommunaldemokrati, der idealene er gjennomsiktige og konsensusorienterte beslutningsordninger.

Stortingets hasteendring av offentlighetsloven, etter påtrykk fra Oslo-politikere, kan ses som et skritt i denne retningen. Lovendringen gjør det mulig for byrådet å hemmeligholde saker de jobber med inntil byrådet har behandlet dem – bak lukkete dører – på samme måte som i regjeringen.

Men det er forskjell på regjeringen og en «byregjering», påpeker Bernt, som mener en navneendring vil tilsløre forskjellene. For mens et byråd, som andre kommunale organer, er underlagt og handler på vegne av kommunestyret, har regjeringen omfattende fullmakter som utøvende makt, hjemlet i Grunnloven og et stort antall enkeltlover.

Ut fra en slik argumentasjon, handler navneendringen mer om tåkespråk enn klarspråk.

Tror på kommunal valgfrihet

Kommuneadvokaten i Oslo mener rettskildene ikke gir entydig svar på spørsmålet om lovlighet. Reelle hensyn støtter opp om at kommunen bør ha valgfrihet i dette spørsmålet, skriver advokat Atle Torvund i sin vurdering. Han viser til at kommunene i praksis bruker mange ulike navn på sine organer, og mener de bør stå fritt til å velge den betegnelse som etter kommunestyrets skjønn framstår som «mest passende, pedagogisk og dekkende» for funksjonen.

«Gitt at min rettslige vurdering er korrekt, så ligger det under Oslo bystyre å fastsette egennavn på kommunale organ og funksjoner i kommunen», konkluderer Torvund.

Inntil «fasiten» er klar, kan vi håpe på en opplysende debatt om makten i hovedstaden. I det minste får vi godt materiale til Nytt på nytt fredag.