Kommunene har hatt størst ekstra utgifter til å bekjempe 
COVID-19. Medisinstudent 
Mehek Ahmed tar prøver i smittebrakkene utenfor Aker sykehus i Oslo.

Kommunene har hatt størst ekstra utgifter til å bekjempe 
COVID-19. Medisinstudent 
Mehek Ahmed tar prøver i smittebrakkene utenfor Aker sykehus i Oslo.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mål med full koronakompensasjon

De kommunene som mener de ikke får dekket alle sine koronakostnader, bør ringe fylkesmannen.

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) og KS-leder Bjørn Arild Gram la fredag ettermiddag fram den første rapporten fra arbeidsgruppen som har vurdert kommunenes koronakostnader. Her har fagfolk i KS deltatt sammen med representanter for de fem departementene som er mest berørt av kommunenes tjenester.

Arbeidsgruppen ble nedsatt tidlig, og det har vært et smart grep fra regjeringen å involvere KS i beregningene av kommunenes koronakostnader. For det første har KS mye å bidra med i et slikt arbeid. Beregningene er basert på innspill fra 27 kommuner. For det andre skaper KS’ deltakelse tillit til konklusjonene i kommunene.

Den er ikke ferdig med sitt arbeid. Sluttstrek er ikke satt for kommunenes koronaregnskap. Til revidert nasjonalbudsjett i mai skal arbeidsgruppen lage nye beregninger, basert på kommunenes regnskapstall for 2020. Fordi pandemien fortsetter, får gruppen nå forlenget sitt mandat fram mot statsbudsjettet for 2022.

Arbeidsgruppens positive, men litt kjedelige, konklusjon er at regjeringen allerede har kompensert de netto 8,8 milliardene kommunesektoren har hatt i merutgifter og mindreinntekter som følge av koronakrisen. Nær en milliard av dette er ennå ikke utbetalt fra fylkesmennene.

KS mener kommunene per i dag har fått full kompensasjon, slik KS har krevd. Men det er altså full kompensasjon for kommunene samlede kostnader, ikke en krone-for-krone-kompensasjon til hver enkelt kommune.

Kompensasjonen blir gitt mest mulig presist til de kommunene som faktisk har hatt store utgifter, men det vil ikke treffe hver enkelt helt nøyaktig. Det tok både Astrup og Gram høyde for. En god del kommuner vil ikke kjenne seg igjen i makrobildet, og blir skuffet. For dem er det et nytt håp.

Kommunalministeren vil befylkesmennene kartlegge sine kommuners koronakostnader, for å fange opp de som har hatt særlig store kostnader – også etter at arbeidsgruppen gjorde sine beregninger. Det vil skje raskt, slik at regjeringen i nysalderingen av 2020-budsjettet midt i november kan gi fylkesmennene flere skjønnsmidler å fordele.

Samtidig vil regjeringen i et tillegg til statsbudsjettet kompensere for kommunenes anslåtte koronakostnader i første halvår av 2021, basert på arbeidsgruppens rapport.