Regjeringen gir ikke kommunene økonomisk trygghet og sikkerhet med dette statsbudsjettet. Her møter Høyre-statsrådene Jan Tore Sanner, Nikolai Astrup og Bent Høie KS og arbeidstakerorganisasjonene tirsdag.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Kommentar

Fortsatt usikker koronaøkonomi

Statsbudsjettet gir som ventet ikke noe endelig svar om koronakompensasjon. Det kommer først om en måned – med et nødskrik før kommunenes budsjettbehandling.

Koronakrisen har sprengt 2020-budsjettene i filler, både statens og kommunenes. Statsbudsjettet er blitt revidert i en rekke krisepakker det siste halvåret. Statsbudsjettet for 2021 blir en ny – men stor – milepæl i regjeringens og Stortingets løpende økonomiske håndtering av koronakrisen. En krise som ser ut til å strekke seg langt inn i neste år.

I mer normale tider er kommunene opptatt av om statsbudsjettet gir dem en inntektsvekst som skaper reelt lokalt handlingsrom til å utvikle tjenestene og lokalsamfunnet. Kommunalbudsjettet for neste år gir en reell vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner. Det er helt nederst i intervallet mellom 2 og 2,4 milliarder som ble varslet i kommuneproposisjonen.

Det blir helt på grensen av kommunelovens krav til forsvarlige budsjettprosesser.

Det virker puslete å legge lista på det laveste nivået i den usikre økonomiske situasjonen kommunene opplever nå. Svært mange av dem gikk inn i koronaåret 2020 med svakt netto driftsresultat og lite å gå på. 2,4 milliarder er heller ikke all verden, men det hadde gitt et tydelig signal om at regjeringen mener alvor med å «stille opp» for kommunene.

Hvor god veksten blir er vanskelig å si. Koronakrisen fortsetter og skaper stor økonomisk usikkerhet også for neste år. For det andre er ikke regnskapet for kommunenes koronakostnader i 2020 gjort opp ennå. Grunnlaget for veksten er usikker.

Får kommuner og fylker dekket alle sine koronakostnader i 2020? Det var det store spørsmålet før statsbudsjettet ble lagt fram. Som kommunalminister Nikolai Astrup (H) har varslet, kom det ikke noe endelig svar nå.

Regjeringen kommer kommunene i møte med to konkrete koronaforslag i budsjettet. Anslått skattesvikt i 2020 kompenseres med 1,9 milliarder kroner neste år. Fylkene får 1,25 milliarder til å dekke tapte billettinntekter i kollektivtransporten.

Finansdepartementet har også oppdatert anslaget for lønns- og prisveksten fra mai. For kommunene anslås den nå til 1,6 prosent, ett prosentpoeng høyere enn i revidert. Det betyr at kommunene ligger an til å spare 8,2 milliarder på lavere lønn og priser, ikke 9,1 milliarder som regjeringen spådde, og det skal kompenseres. I en rapport for KS har konsulentselskapet PwC beregnet at innsparingen i utgangspunktet er 2,4 milliarder lavere enn regjeringens anslag.

Men kompensasjonen kommer altså ikke nå. For 2020 kommer pengene i den såkalte nysalderingen av budsjettet. Den skaper vanligvis liten oppmerksomhet, men blir i år nesten like viktig for kommunene som statsbudsjettet. Det kommer også en delvis kompensasjon for 2021 i et tillegg til statsbudsjettet. To nye milepæler i den kontinuerlige koronabudsjettprosessen.

Både nysalderingen og tilleggsbudsjettet kommer midt i november, opplyser kommunalministeren. Da kan 2020-budsjettet salderes med nye anslag for lønn, priser og skatt – anslagene i statsbudsjettet er fra august. Også andre koronakostnader bli kompensert i salderingen. Arbeidsgruppen hvor KS og de fire mest berørte departementene deltar, legger trolig i neste uke fram et beregningsgrunnlag for kompensasjon.

Denne budsjettprosessen hvor kommunenes kompensasjonsbehov vurderes ved flere milepæler enn vanlig, er noe KS har fått gehør for. Det gir kommunene større forutsigbarhet. Anslagene for lønn, priser og skatt i statsbudsjettet gjør det litt lettere å lage kommunebudsjetter. Når arbeidsgruppen kommer med sine beregninger om en drøy uke, vet økonomisjefene og kommunedirektørene enda litt mer.

Men 2021-budsjettene kan ikke lages helt ferdig før kompensasjonsforslagene kommer midt i november. Det er i seineste laget når innstillingen til et fullstendig og oversiktlig budsjett i balanse skal være klart 14 dager før kommunestyrenes og fylkestingenes vedtak i desember. Det blir helt på grensen av kommunelovens krav til forsvarlige budsjettprosesser.

Får kommunene kompensert sine koronakostnader fullt ut? Kommunalministeren går langt i å love at kommunene vil få dekket sine kostnader fullt ut på makronivå. I en samtale med Kommunal Rapport utdyper han hvorfor han likevel ikke vil bruke ordene «fullt ut». Det er fordi regjeringen ikke kan love at hver enkelt kommune vil få dekket sine kostnader krone for krone. Det er ikke praktisk mulig å gå inn i hver enkelt kommunes koronaregnskap. Kostnadene for ulike typer utgifter må beregnes på en lik og sammenlignbar måte, og mekanismene i inntektssystemet må brukes best mulig.

Men regjeringen og KS er enige om at fordelingen av kompensasjonen må være så rettferdig og presis som mulig. Den må treffe de faktiske kostnadene hver kommunene har hatt så godt som mulig.

Rammetilskuddet kan brukes for kostnader de aller fleste kommuner har hatt. Innenfor rammen kan noen midler gis «særskilt fordeling». Og for å treffe enkeltkommuner kan skjønnsmidler fordeles gjennom fylkesmennene. Mer bruk av skjønnsmidler er trolig det mest treffsikre, men for at det skal være rettferdig, må skjønnet være basert på like og sammenlignbare kriterier.

Men det endelige svaret kommer ikke før 2021-budsjettet skal revideres i mai neste år og kommuneregnskapene er klare. I forkant av revidert, legger arbeidsgruppen hvor KS er med sin sluttrapport.

Kanskje ser vi også enden på koronapandemien og den unntakstilstanden den har skapt i samfunnet og for økonomien.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.