Som de fleste andre kommuner måtte Risør gjennomføre digitale kommunestyremøter etter at koronakrisen krevde strenge smitteverntiltak fra mars.

Som de fleste andre kommuner måtte Risør gjennomføre digitale kommunestyremøter etter at koronakrisen krevde strenge smitteverntiltak fra mars.

Foto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ferske folkevalgtes felles frustrasjoner

15 ferske folkevalgtes erfaringer fra sitt første år i kommunestyret kan brukes til å gjøre lokaldemokratiet litt bedre – for ferskingene og for alle folkevalgte.

Kommunal Rapport har i høst intervjuet 15 ferske lokalpolitikere, ett år etter at de ble valgt inn i kommunestyret for første gang.

Intervjuene gir unike innblikk i enkeltrepresentanters møte med den politiske virkeligheten og kulturen i sin kommune. Noen svar går på tvers av personer, partier og kommuner og forteller om felles utfordringer i lokaldemokratiet.

Kommunestyret og partiene bør ta et større ansvar for opplæring gjennom nyvalgte politikeres første år.

Litt over 9.000 listekandidater blir hvert fjerde år valgt inn i kommunestyrer og fylkesting. Nesten halvparten av dem som velges inn, har ikke deltatt i lokalpolitikk før. Mange av dem må krabbe opp den bratte læringskurven ganske så alene. Det er sløsing med politiske ressurser.

Hvis vi investerte litt mer tid i opplæring og støtte, vil det gi lokaldemokratiet store gevinster. Ferskingene vil komme raskere inn i rollen, gjøre en bedre jobb som folkevalgte og bli mer motivert for gjenvalg.

De som ble valgt inn i kommunestyrene i fjor høst fikk bare et knapt halvår under normale forhold, før koronakrisen snudde opp ned også på lokaldemokratiet. Nedstengingen har gjort det vanskeligere for alle lokalpolitikere å gjøre jobben sin, men mest for nykommerne som så vidt hadde blitt kjent med de andre i kommunestyret og kommet litt inn i hvordan lokaldemokratiet fungerer.

«Jeg hater Teams-møter, du mister så mye», sa Mimir Kristjánsson i intervjuet med Kommunal Rapport. Journalisten og debattanten ble valgt inn i kommunestyret for Rødt i Stavanger og er en del av det nye flertallet i byen.

Flere ferske folkevalgte bemerker det samme: På digitale fjernmøter mister du den uformelle småpraten i pausene, som kan være viktig for de politiske prosessene.

Smitteverntiltakene har også begrenset den direkte kontakten med velgerne, og muligheten til å besøke bedrifter og delta på arrangementer i regi av frivillige organisasjoner. Det er vanskeligere for nye lokalpolitikere å bygge opp nettverk uten personlig kontakt.

«Hva har vært mest krevende?» har vi spurt. Ett eller flere av disse tre svarene går igjen hos neste alle:

  1. Mange og lange møter
  2. Mange og lange og kompliserte sakspapirer.
  3. Å forstå det kommunale systemet, inkludert forholdet mellom politikk og administrasjon.

De fleste som velges inn i kommunestyret er nok forberedt på at de må lese mye dokumenter og delta på mange møter, men de blir likevel overrasket over at det er «så utrolig mye».

Dette er ikke noe nytt. Men det ser ut til å være nødvendig å gjenta at disse hindrene i lokalpolitikken er unødvendig høye i altfor mange kommuner. Det er en plage for politikere som har vært med en stund, og det dreper motivasjonen til nye. Det er ingen som deler ut stjerner i boka per side i sakspapirene eller per minutt av møtene. Mye sakspapirer og lange møter er ingen naturlov.

Kommunedirektøren skal sørge for at de politiske sakene er forsvarlig utredet, men bør også sørge for at innholdet formidles forståelig. Korte og konsise saksframlegg, med sammendrag, gjør lokaldemokratiet mer effektivt.

Sammendrag kan også løse et annet problem ferske lokalpolitikere peker på. De kommer rett inn i saker som har en lang forhistorie de ikke kjenner.

«Det var som å komme inn på slutten av en film», sa Lill May Vestly, Partiet De Kristnes eneste representant i Kristiansand.

Kommunestyret bør innføre retningslinjer for å organisere den politiske virksomheten mest mulig effektivt. Det er den klare anbefalingen fra KS, Kommunaldepartementet og forskere.

Fastsett start og slutt på så korte møter som mulig. Bruk taletid, per innlegg og per person, for å stoppe møteplagere. Vit at de nye ler av dere.

«Det er tydelig at det er noen som liker å høre seg selv tale, så det kan jo være ganske morsomt», sa Heine Fyllingsnes, som ble valgt inn i Alver kommunestyre for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB).

Kommunestyrene har frihet til å organisere lokalpolitikken på ulike måter. De fleste kommuner har faste utvalg som forbereder saker til kommunestyret, men flere burde gi dem beslutningsmyndighet.

Nyinnvalgte Frigg Winther Rugset (H) i Bærum kommunestyre synes «det har vært morsomt å jobbe i utvalg, der man får fordypet seg mer i saker».

I et utvalg kan folkevalgte jobbe mer med det de er spesielt engasjert i, og mindre med andre saker. Hvis utvalgene får ta beslutninger på sitt område, blir arbeidet og ansvaret fordelt på flere i kommunestyret. Også innbyggere som ikke er folkevalgte kan få være med i et utvalg, og kanskje få lyst til å stå på en valgliste i neste omgang.

Nye folkevalgte møter også en politisk kultur. Den «handler om tillit, åpenhet og respekt mellom politikere, og mellom politikere og administrasjon», skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i sin lokaldemokrativeileder.

Fyllingsnes i Alver opplevde at garvede politikere «himla med øynene» da han gikk på talerstolen for første gang for å si sin mening om byvekstavtalen. «De var uenige selvfølgelig, men likevel (…)».

Jeg hadde ikke trodde de oppførte seg sånn i kommunestyret.
Heine Fyllingsnes (FNB), Alver

Noen av de ferske folkevalgte ble overrasket over mye tverrpolitisk samarbeid i kommunestyret, andre over det høye konfliktnivået.

«Jeg hadde trodd det skulle være mer konstruktivt enn det har vært, og at folk debatterte mer saklig. De første kommunestyremøtene minnet meg om skoledebatter», sa Simen Bondevik. Kjell Magne Bondeviks barnebarn ble valgt inn i Nordre Follo kommunestyre for Kristelig Folkeparti, men har nå meldt seg inn i det nye partiet Sentrum.

Formannskapsmodellen brukes av så godt som alle kommuner. Noen praktiserer reelt et slags konsensusdemokrati, slik modellen legger opp til. Andre, trolig de fleste, har en kvasiparlamentarisme med et mer eller mindre klart skille mellom posisjon og opposisjon.

Det er fordeler og ulemper med begge modeller. Uenighet og konflikt er politikkens drivkraft. Men siden det er jul, vil jeg si: Lokaldemokratiet blir nok bedre hvis vi er litt snillere med hverandre. Flere vil ønske å delta i et kommunestyre hvor alle blir tatt på alvor og behandlet med respekt. Løsningene for lokalsamfunnet blir bedre hvis alle faktisk er villig til å lytte til andres argumenter og forslag før beslutninger tas – og også involvere innbyggerne direkte.

Men ikke stjele andres forslag, da, slik Laila Pedersen (Frp) i Alta mener hun ble utsatt for.

Hvem skal gi ferske lokalpolitikere opplæring og støtte?

Så godt som alle lokalpolitikere går gjennom KS folkevalgtopplæring, men det er snakk om et par dagers intensiv opplæring. I denne perioden er det basert på boka Tillit, som er et godt oppslagsverk for enhver lokalpolitiker.

KS tilbyr mye annen informasjon, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som nevnt en lokaldemokrativeileder. Noen kommuner lager egne håndbøker.

Teori er bra, men nye folkevalgte trenger praktisk støtte i den politiske hverdagen. Kommunestyret og partiene bør ta et større ansvar for opplæring gjennom nyvalgte politikeres første år.

Kommunestyret kan konkretisere KS-programmet med kurs i møtedeltakelse, det politiske årshjulet og andre temaer – for eksempel i forkant av kommunestyremøtene.

Kommunestyret eller partiene kan etablere en mentorordning hvor erfarne politikere veileder de nye. Eller tidligere politikere kan brukes som en ressurs, slik KS gjør med sine prosessveiledere i folkevalgtopplæringen.

Her kan du lese intervjuene med de ferske folkevalgte som ikke er nevnt i kommentaren:

Mehmet Kaan Inan (H) fra Oslo, Maren Grøthe (Sp) fra Melhus, Camilla Rostad (SV) fra Vågan, Tordis Fjær Solbakk (V) fra Nærøysund, Nathaniel Holand Larsen (Ap) fra Narvik, Christine Henriksen Ødegaard (MDG) fra Bergen, Gordon Langøy (Frp) fra Lyngdal, Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) fra Birkenes, Jenny Tande Fagereng (H) fra Bø.