Barnevern teller like mye i Kommunebarometeret som barnehager, selv om barnehagene er en mye større økonomisk aktivitet. Alt kan ikke måles i penger. Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Barnevern teller like mye i Kommunebarometeret som barnehager, selv om barnehagene er en mye større økonomisk aktivitet. Alt kan ikke måles i penger. Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et instrument - ikke en fasit

Det er fullt mulig å bli bedre. Det dokumenterer Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. En måling vi håper fungerer som et instrument for å drifte kommunen bedre.  

Hvorfor skal barnevern telle like mye som barnehager, når barnehagene utgjør en mye større økonomisk del? Fordi penger ikke er alt, og barometeret belønner ikke bare de som driver billig

Vi publiserer i dag den sjuende utgaven av Kommunebarometeret. Mye har skjedd siden vi startet opp i 2010, og målingen er vesentlig endret siden den gang.

Forskjellene i målingen er små fra 2015 til 2016, men likevel vesentlige. Blant annet har det kommet flere data om det kvalitative tilbudet på sykehjem, og vi har nå oversikt over hvorvidt barn som er omplassert i barnevernet har en omsorgsplan, slik de skal.

Dette er med på å gi et bedre bilde av hvordan kommunene leverer. Mangler det omsorgsplaner, er det noe som er galt. Det kan være organiseringen, ledelsen, kommunikasjonen eller de ansatte.

Hva som er galt får ikke barometeret forklart. Så er det da heller ingen fasit, men et instrument for å tegne et bilde av hvordan det står til akkurat nå. En dårlig plassering kan ha en god forklaring, og en god plassering kan skyldes rene tilfeldigheter og flaks.

Det er kanskje en dårlig leder som bortforklarer en dårlig plassering med tilfeldigheter, og forklarer en god plassering med egen innsats. Det er sjelden hele svaret.

Hele hensikten med barometeret er å gi en uhildet, redaksjonell vurdering av hvordan Kommune-Norge driver. Hva tallene faktisk forteller oss, noe som kan være vanskelig å få oversikten over i det uendelige tallmaterialet som foreligger. Så ønsker vi å formidle dette på en enkel og forståelig måte til beslutningstakerne, våre kjernelesere.

Kommunestyrepolitikerne som fortjener å få vite at gjelda faktisk er lav, selv om rådmannen bekymret kommuniserer det motsatte. De må få vite at det er for mange saker i barnevernet som tar for lang tid å behandle, selv om oppvekstsjefen skryter av de ansattes innsats. Den trenger det ikke være noe i veien med. Men når barna ikke får hjelp tidsnok, er poenget å fikse nettopp det, ikke forsvare alle som kan ha vært involvert i at hjelpen ikke kom fram. Skyld kan fordeles en annen gang.

Penger er ikke alt

I en slik måling tar vi en rekke redaksjonelle valg. Vi tar sjansen på å måle på tvers av sektorer, for å få fram bildet av hvilke sektorer som er prioritert framfor andre. Vi slår fast at noen elementer er viktigere enn andre, selv om ikke alle vil være enige.

Hvorfor skal barnevern telle like mye som barnehager, når barnehagene utgjør en mye større økonomisk del? Fordi penger ikke er alt, og barometeret belønner ikke bare de som driver billig. De som driver billig belønnes også – men det er mye mer interessant å se om den billige driften kommer på bekostning av innsats og resultater, enn bare å bejuble de som gir minst mulig tjenester.

Om Kommunebarometeret fører til at det er én kommune hvor det blir en bedre offentlig debatt om pengebruken og resultatene i sektoren, har målingen nådd en hensikt.

Bunnplassering betyr ikke nødvendigvis dårlig tjeneste

I en rangering vil det alltid være en kommune på topp og en på bunn. Det betyr ikke at kommunen i bunn driver uforsvarlig og gir et elendig tilbud. Vi lever i ett av verdens rikeste land, med en solid offentlig sektor som gir et spekter av tjenester.

Likevel – havner din kommune nederst på tabellen, er det ikke da tenkelig at den har noe å lære av den som er nummer 1? I det minste av en av kommunene i toppen som likner til forveksling på den i bunn?

Enkelte nøkkeltall kan ikke bli bedre. Om alle sakene i barnevernet behandles innen tre måneder, er statistikken perfekt. Men som regel er det ikke slik.

Dessuten – lista heves hvert år. I år trengs det bedre økonomitall for å få en bedre plassering innen økonomi, rett og slett fordi hele Kommune-Norge har bedre økonomi enn før. Slik fungerer en rangering. Det er ikke et «godkjent-stempel», vi viser rett og slett fram hvem som topper og hvem som ligger i bunn.

Kommunebarometeret har utviklet seg til å bli et eget redaksjonelt abonnementsprodukt fra Kommunal Rapport. Kommuneanalysene blir derfor i vår tilgjengelige for de abonnentene på www.kommunebarometeret.no, hvor alle kan lese hovedoversiktene og dele innholdet med andre.

Neste uke kommer det reportasjer fra noen av de beste kommunene i vår ukeavis, og i dagene framover finner du flere artikler om barometeret her på www.kommunal-rapport.no.