Trondheim-ordfører Rita Ottervik (Ap) og flertallet i bystyret har vedtatt å innføre et lobbyregister. Arkivfoto: Ned Alley, NTB scanpix
Trondheim-ordfører Rita Ottervik (Ap) og flertallet i bystyret har vedtatt å innføre et lobbyregister. Arkivfoto: Ned Alley, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er lobbyregister et framskritt for åpenheten?

Saken om «grønn strek» har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet?

Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført.

I vedtaket heter det:

Med lobbyvirksomhet menes alle henvendelser til medlemmer i bystyret som søker å påvirke beslutningsprosesser i retning av et bestemt utfall. Hvert enkelt bystyremedlem skal sørge for at henvendelser som er å betrakte som lobbyvirksomhet, registreres i lobbyregisteret.”

Et annet punkt i vedtaket kan kanskje se litt merkelig ut, men har også sin bakgrunn i saken om grønn strek i Trondheim. Det heter i vedtaket at det skal praktiseres full åpenhet omkring eget arbeid eller næringsvirksomhet når dette kan påvirke politiske beslutningsprosesser til for en oppdragsgiver.

Bystyrets medlemmer som tar på seg betalte oppdrag eller mottar andre type fordeler for å oppnå et resultat der et bestemt utfall av en politisk sak inngår, har informasjonsplikt til ordføreren.

Grønn strek-saken

Saken om den grønne streken i Trondheim handler om å gi matjorda sterkere vern, og sette en grense for hvor bebyggelsen skal slutte. For dem som eier grunn der streken skal gå, gjelder det å definere mest mulig av sin grunn som utbyggingsgrunn. Det er der de store pengene ligger.

Bystyremedlem, medlem av finans- og næringskomiteen og daværende leder av Ap i Sør-Trøndelag og Trondheim, Rune Olsø, hadde en opsjonsavtale på kjøp av arealer som havnet på utbyggingssiden av grønn strek. Hans arbeidsgiver Staur Holding hadde eierinteresser i arealene som ble omdisponert til boligbygging. Rune Olsø lobbet hardt for at mest mulig av Staurs arealer skulle bli boliggrunn.

Da det ble avslørt at Staur Holding hadde mottatt 2 millioner kroner fra en utbygger for å ha bistått med å holde et landbruksareal utenfor «grønn strek», startet Økokrim etterforsking. I kontrakten mellom Staur og utbygger var det en forutsetning at Olsø personlig skulle ta seg av saken.

Olsø etterforskes nå for såkalt påvirkningshandel, som regnes som en korrupsjonsliknende straffbar handling.

Økokrims etterforsking er ikke avsluttet. Staur startet sin egen private undersøkelse, som konkluderte med at Olsø ikke hadde brutt kommunen etiske regelverk.

Motargumentene mot et lobbyregister er mange.

Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har.

Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.

Sps Marte Løvik lurer, ifølge Adresseavisen, på om alle henvendelser jeg mottar på tur, eller på Facebook, registreres? Frykten for et tungrodd, byråkratisk system er absolutt til stede.

Lobbyregister er blitt diskutert i flere kommuner og i Stortinget. Det er blitt nedstemt. Også Trondheim har hatt saken opp en gang før og stemt det ned. Men med en konkret sak som bakteppe, gikk lobbyregisteret igjennom.

Mener det kan være enkelt

Venstres Erling Moe var forslagsstiller, og han mener et lobbyregister kan bli ganske enkelt. Til Kommunal Rapport sier han at politikeren kan stille seg et spørsmål:

– Er dette en henvendelse eller samtale som ettertiden vil være interessert i? Er svaret nei, skriver man ingenting i registeret. Er svaret ja, så gjør man det.

Det er altså ærlighet og redelighet som gjelder. Og litt ryddighet og gode rutiner. Av og til kan man glemme å føre noe inn. Det kan sikkert rettes opp en dag eller to etterpå.

Registeret vil, hvis alle gjør det ordentlig, gi et interessant bilde av hvem som forsøker å påvirke politikerne. Særlig i utbyggingssaker er det mange som ønsker ett bestemt utfall. Det dreier seg ofte om store penger. Men hvis de vi virkelig vil holde øye med, lurer seg unna, er vi like langt. Da blir registeret byråkrati for de pliktoppfyllende.

Et spørsmål som også må avklares er personvernet. Hva med alle som kontakter politikere med personlige spørsmål og problemer? De søker ofte å påvirke avgjørelser eller vil oppnå noen fordeler, men de ønsker å være anonyme. Kan ombudspolitikerne garantere anonymitet til disse?

Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter.