En varslet vannkrise

Den som tør svare et klart ja, bør ha sterk mage. Det gjelder ikke bare politikerne i Askøy, men i alle kommuner.

Forhåpentligvis kan du svare at statlige tilsyn og kommunens internkontroll tyder på at alle krav og pålegg blir fulgt, og at målingene så langt viser at vannkvaliteten er god. Og at innbyggerne vil bli varslet så raskt det lar seg gjøre, hvis det skulle oppstå tvil.

I beste fall kan du også forsikre potensielle velgere om at kommunestyret hittil har foretatt de investeringene rådmannen har anbefalt for å sikre trygt vann i springen også i framtiden. Eller i det minste at ditt parti har stemt for det.

Har du og ditt parti vært mer opptatt av å holde VA-gebyrene lave, kan du like godt innrømme det med en gang. Lokalavisene vil uansett finne det ut, hvis de gjør jobben sin.

I forrige valgkamp var det kanskje de høye VA-gebyrene dere ble grillet for. Når dere nå har senket dem, er det også galt.

Forhåpentligvis er det mer enn flaks som gjør at din kommune har sluppet drikkevannsskandaler av det omfang som Bergen opplevde i 2004 eller Askøy står oppe i nå.

I Norge er vi vant til å drikke godt, friskt vann fra springen uten frykt for å bli syke. Vi slipper å kjøpe flaskevann, slik vi gjør i utlandet. Tilliten til det kommunale vannet er høy. Kanskje for høy.

I fjor gikk flere kommuner nesten tomme for vann, som følge av langvarig tørke. Askøy var en av dem som ble aller hardest rammet. En tredel av vannverkene som ble kontrollert i et nasjonalt tilsyn i 2016, hadde utilfredsstillende reserve- og nødvannsforsyning.

Under giardiautbruddet i Bergen ble 5.000–6.000 mennesker syke. Flere hundre var syke flere år etterpå. Mange har fått erstatning. Årsaken var kloakk i drikkevannet.

I Askøy har om lag 2.000 mennesker blitt syke i løpet av to uker. Minst 65 har vært innlagt på sykehus og 176 testet positivt for Campylobacter. Det er ennå uklart om dette er medvirkende årsak til dødsfallene til en ettåring og en 72 år gammel kvinne.

I forrige uke sendte også Hurum kommune ut kokevarsel etter å ha påvist Ecoli i drikkevannet. For to år siden gjorde Bømlo det samme.

VGs bilde av et hull i veggen inn til et høydebasseng i Askøy kan lenge bli stående som symbolet på tilstanden i landets vannforsyning. Bildet illustrerer likevel godt det vedlikeholdsetterslepet i det kommunale vann- og avløpsnettet, som flere har slått alarm om gjentatte ganger. I skrivende stund tror kommunen at forurensningen – regnvann infisert med avføring fra dyr – har trengt inn i vannbassenget via sprekker i fjellet.

Ifølge vannverkenes egen organisasjon, Norsk Vann, må det investeres 280 milliarder kroner i kommunenes vann- og avløpssystemer fram mot 2040. Tallet inkluderer både utskiftning av gamle rør og anlegg, kapasitetsøkning i tråd med folketallet, og håndtering av overvann som følge av klimaendringer.

Bare i Askøy må det investeres for 3 milliarder kroner, ifølge varaordfører Bård Espelid (Askøylista). Han innrømmer at de har vegret seg for å tredoble VA-gebyrene. Ikke alle husholdninger kan betale 30.000 for vann og avløp, påpeker han.

Fjorårets Kostra-tall viser at mange kommuner skyver problemene foran seg. De får da heller ingen hjelp av staten, slik de får i andre sektorer med stort investeringsbehov.

Fordelen med selvkosttjenester er at investeringene i sektoren ikke behøver å konkurrere med andre gode formål, som sykehjem og skoler. Ulempen er at kommunen kan ta litt lett på kostnadskontrollen, og at politikerne derfor kan se det som sin viktigste oppgave å holde igjen.

Vi vet hva investeringsbehovet er, og vi har sett hva konsekvensene av å la være kan være. Mange kan sikkert betale noe mer for rent drikkevann. Men regnestykket går ikke i hop, hvis husholdningene skal ta hele regningen. Det er da heller ikke nødvendig, selv med dagens selvkostregler.