Kommunestyrene kan ikke møtes fysisk under koronakrisen. Her fra et møte i Indre Fosen i fjor.

Kommunestyrene kan ikke møtes fysisk under koronakrisen. Her fra et møte i Indre Fosen i fjor. 

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Departementet ofrer åpenheten i koronakrisen

Demokratiske rettigheter settes altfor lett til side når Kommunaldepartementet gir kommunene lov til å avholde fjernmøter som ikke er åpne. 

Møter i folkevalgte organer rammes også av helsemyndighetenes midlertidige forbud mot større forsamlinger for å hindre spredning av koronavirus. Kommunestyrer og fylkesting har så mange medlemmer at fysiske møter er smittefarlige. Samtidig krever koronakrisen raske politiske beslutninger.

De ytterst få som måtte mener dette er vanskelig, fortjener ikke en prinsipielt forkastelig unntakshjemmel.

Derfor er det bra at den nye kommuneloven åpner for å bruke de teknologiske mulighetene som finnes til å avholde flere fjernmøter – nå også i kommunestyrer og fylkesting.

Men kommuneloven setter flere krav til slike møter. Deltakerne skal kunne se, høre og kommunisere med hverandre i sanntid. Og alle de samme saksbehandlingsreglene gjelder. Møtene skal innkalles og kunngjøres på vanlig måte, og de skal ikke minst være åpne for allmennheten.

I en midlertidig forskrift setter Kommunaldepartementet flere av disse kravene til side, for å utvide muligheten til å ha fjernmøter. Det gjøres unntak for kravet til at deltakerne skal kunne se hverandre, slik at møter kan gjennomføres på telefon. Det lukker dem i realiteten for offentligheten.

Forskriften gjør også et eksplisitt unntak fra «kravet om møteoffentlighet ved fjernmøter». Kommunestyrer kan ha fjernmøter selv om de ikke har tekniske løsninger som kan sikre allmennheten tilgang til møtet.

Departementet oppfordrer riktignok kommunene til å bruke denne hjemmelen med varsomhet, og til å gjøre lydfiler eller video fra møtene tilgjengelig i etterkant. Men dette er ikke noe krav i forskriften.

Det kan ikke forsvares prinsipielt å sette møteoffentligheten til side på denne måten, heller ikke i en ekstraordinær situasjon som koronakrisen. Departementet sier selv i sitt brev til kommunene at «møteoffentligheten og allmennhetens adgang til møter i folkevalgte organer er grunnleggende for lokaldemokratiet». Da er det uforståelig at departementet så lett gjør unntak.

Særlig fordi unntaket i praksis er unødvendig. Som Kommunal Rapport skriver i dag, avholdt Vestfold og Telemark fylkesting møte ved hjelp av Microsoft Teams. Det ble direktesendt gjennom fylkets løsning for TV-overføring av møter. Lignende møter planlegges andre steder.

De fleste kommuner har tilgang til Teams-løsningen i Microsoft. Alle kan skaffe seg denne eller lignende løsninger raskt. De kan eventuelt be lokale medier om hjelp, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til Kommunal Rapport.

De ytterst få som måtte mener dette er vanskelig, fortjener ikke en prinsipielt forkastelig unntakshjemmel. De kan alternativt bruke kommunelovens paragraf om hastesaker, med delegering og skriftlig saksbehandling, som departementet peker på som et alternativ til fjernmøter.

Kommunestyrer og fylkesting ønsker at innbyggerne skal få overvære møtene. Det er særlig viktig i en krisesituasjon som denne. Politiske vedtak som griper sterkt inn i innbyggernes hverdag må fattes på en gjennomsiktig måte for å bli forstått og akseptert.