Ambisiøse nok klimaprogrammer?

I alle partier jobber de nå med ny politikk i programmene for den kommende stortingsperioden. Disse programmene skal partiene gå til valg på om ett år, og noen av dem vil bli regjeringens politikk.

Neste stortingsperiode går fram til høsten 2025. Den varer halve tiåret som Norge skal bruke på å halvere klimagassutslippene, slik vi har forpliktet oss til i Parisavtalen. Den store testen for alle partiprogrammer er om de inneholder politiske tiltak som gjør at vi kan nå dette målet. Er de ambisiøse nok klimaprogrammer?

Høyre er det første, og foreløpig eneste, partiet som har lagt fram et programutkast. Det er det ledende regjeringspartiet, og bør ha en politikk for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Det ambisiøse målet Solberg-regjeringen har sluttet seg til, er faktisk ikke nevnt i programmet. Vi får gå ut fra at regjeringens mål også er Høyres mål. Er de mange forslagene til tiltak sterke nok virkemidler til å nå klimamålene?

Langt på vei kan de være det. I Klimakur 2030 har statsetatene innen miljø, energi og transport utredet tiltak som viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Mye i programutkastet er gjenkjennelig herfra. I et partiprogram er ikke tiltakene så konkrete og forpliktende at det er mulig å si om de er ambisiøse nok, men de fleste peker i riktig retning.

For store, dyre og viktige tiltak – havvind, hydrogen og karbonfangst og lagring – er programmet uklart på hvor store krefter Høyre vil sette inn. Det samme gjelder byvekstavtaler, elbil-tiltak, biodrivstoff og andre tiltak for å kutte i den største utslippskilden – veitransport.

Solberg-regjeringens stortingsmelding om Klimakur 2030, som kommer i høst eller til våren, vil forhåpentlig gi mer konkrete svar. Og så må den følges opp i hvert budsjett. Skal målene nås, haster det med å komme i gang, understreker etatene i Klimakur 2030.

I tråd med Høyres ideologi er partiets hovedstrategi å bruke markedskreftene i klimapolitikken. Skatter og avgifter skal gjøre det lønnsomt for bedrifter å være med på det grønne skiftet og å ta klimavennlige valg.

For at klimaomstillingen skal gå raskt nok, må offentlige myndigheter også bidra aktivt til å skape markeder for klimaløsninger. De kan forby eller slutte å subsidiere fossil energi, og de kan støtte hydrogen, havvind og annen fornybar energi – med subsidier og som stor innkjøper.

EU vil spille en stor og aktiv rolle med sin nye «Green Deal». Regjeringen har inngått klimasamarbeid med EU, og må være villige til å bruke like mye offentlige muskler.

Det svarteste kapittelet i Høyres programutkast er den fortsatte støtten til petroleumsnæringen «i det videre arbeidet med leting etter nye ressurser» – inkludert i Lofoten. Å forlenge oljealderen undergraver de andre klimatiltakene i Høyres program. Selve utvinningen av olje og gass skal bli mer klimavennlig, norsk sokkel skal elektrifiseres. Det vil se bra ut i Norges klimaregnskap. Klimagassene slippes ut i landene som kjøper vår fossile energi.

Flere av klimatiltakene i Høyres programutkast angår kommunene direkte eller indirekte. Det er gode nyheter at både Enova og Klimasats skal styrkes, slik at støtten til lokale klimatiltak øker. Søkningen om Klimasats-midler har i flere år vært dobbel så stor som potten på 250 millioner kroner.

Mange kommuner og fylker fører en mer offensiv klimapolitikk enn staten. Kystfylkene utvikler utslippsfrie ferjer og hurtigbåter sammen med lokale bedrifter og forskningsmiljøer. Oslo har utviklet klimabudsjettering for å måle utslipp, og mange andre har tatt det i bruk.

Derfor virker det veldig bakpå at Høyre nå vil «utvikle egne klimabudsjetter og rapporteringskrav for kommuner for å forplikte kommunene til å nå deres klimamål.» Dette er kommunene i full gang med, og det trengs ikke statlige pålegg.

Forslaget rimer også dårlig med formuleringen et par setninger tidligere, om at kommunene er «best rustet til selv å komme med innspill på hva de kan bidra med i klimakampen». Det er ikke kommunenes ønsker og ambisjoner det står på, men statens vilje til å følge opp med nødvendig finansiering.