KS bør dele offentlige data kommunene leverer
Gjennom snart 30 år har KS hegnet om dataene i det såkalte PAI-registeret. Er det noen grunn til at KS ikke skal dele data som er offentlige hos kommunene?
Nå er det igjen den tida på året at kommunene skal rapportere lønnsopplysninger til KS og Personaladministrativt informasjonssystem (PAI-registeret). Fristen for innsending er i midten av desember.
Samlet sett utgjør dataene som PAI-registeret bygger på, den eneste komplette kilden til informasjon om kommunalt ansatte og deres lønnsutvikling. Dataene brukes hvert år som grunnlag for lønnsforhandlingene i kommunesektoren. Dette datamaterialet er av vesentlig samfunnsinteresse.
Selv om registeret har generert mye statistikk på aggregert nivå de senere årene, har tilgangen til dataene som sådan vært strengt regulert av KS. Da en kollega tidligere i år spurte om tilgang, fikk han følgende svar i retur på e-post fra KS:
«Nei! Nei! Det er ikke mulig».
KS tviholder på offentlige data som Kommune-Norge har meldt inn
Men PAI-registerets opplysninger er, med unntak av ansattes personnummer, fullt ut offentlige hos kommunene i henhold til offentlighetsloven.
Da KS i høst opprettholdt sin holdning til utlevering, bestemte vi i Kommunal Rapport oss for å samle inn dataene på samme måte som KS – ved å henvende oss til landets 428 kommuner.
Dobbeltrapportering
Snaut 400 kommuner innvilget Kommunal Rapport innsyn. Disse kommunene har dermed beredt grunnen for at vi i ukeavisen kunne skrive saken om manglende juristdekning i kommunene. Uken etter fulgte vi opp med en sak om at kun én av 1.000 helsesøstre er menn. Og her i nettavisen har vi omtalt kommuner som sliter med å rekruttere sykepleiere.
Det vil komme mer journalistikk på bakgrunn av innsamlingen i ukene som kommer. Men innsamlingen har ikke bare gitt journalistikk, den har også eksponert absurditeter som bør gi grunnlag for refleksjon i kommunesektoren.
Refleksjon # 1: KS er ikke omfattet av offentlighetsloven. Organisasjonen kan dermed lovlig tviholde på data som hele Kommune-Norge har meldt inn på norske skattebetaleres regning.
Refleksjon # 2: Kommunal Rapport er et heleid datterselskap av KS. Ettersom begge holder til i Kommunenes hus, har snaut 400 kommuner nå levert samme datasett til samme hus to ganger. Dersom samme runddans blir nødvendig for å få tilgang til 2016-dataene, blir også antallet dobbeltrapporteringer doblet.
Svarer mot betaling
Refleksjon # 3: KS vil ikke svare på spørsmål fra andre enn betalende kunder. Da jeg som journalist i etterkant av innsamlingen spurte om fagpersonene i KS kunne tenke seg å stille opp på et bakgrunnsmøte om PAI-registeret, slik at vi kunne kvalitetssikre vår journalistikk best mulig, fikk jeg følgende respons:
«Hvis dere er interesserte i å kjøpe statistikk, tar vi gjerne en diskusjon på hva vi kan levere til hvilke vilkår, slik at vi kan få klarlagt om det vil være en løsning på deres statistikkbehov. Vi ser imidlertid ikke behov for et møte med annet siktemål enn å diskutere potensialet i en slik løsning».
Dermed måtte Kommunal Rapport eksempelvis sende en epost til samtlige 20 kommuner da vi i forrige ukes avis skrev at 20 navngitte kommuner mangler jurister. KS hadde i forkant svart slik på vår forespørsel om verifisering av de samme faktaene:
«Vi kommenterer ikke opplysninger der enkeltindivider, eller som her enkeltkommuner, kan identifiseres. Vi kommenterer heller ikke data som er hentet fra andre, som i dette tilfellet».
Festtaler og virkelighet
KS lanserte nettopp en «Verktøykasse mot tidstyver». Hvordan kan det ha seg at organisasjonen heller ønsker seg at de som måtte være interessert stiller samme spørsmål 20 ganger til 20 medlemskommuner framfor å bruke ett minutt eller to på å lete opp svaret i PAI-registeret?
Da jeg etterlyste en konkret og faktisk begrunnelse fra KS på hvorfor de ikke vil verfisere eller kommentere konkrete fakta, oppdaget jeg noe rart.
Refleksjon # 4: Utover sin egen årelange praksis for å avvise forespørsler om tilgang til PAI-registeret, har ikke KS noen annen begrunnelse for å avvise forespørsler enn et rundskriv organisasjonen selv har laget.
Rundskrivet slår rett nok fast at opplysningene “er underlagt taushetsplikt”, men med hjemmel i hva? Jo, rundskrivet laget av KS selv!
Da jeg nylig spurte KS om bakgrunnen for at formuleringen er tatt inn i rundskrivet, svarte kommunikasjonsavdelingen:
«Grunnen til at det er formulert slik, er ikke mer mystisk enn at det beskriver ganske nøyaktig hvordan de innsendte dataene brukes og alltid har vært brukt».
Det er altså ingen lovmessige hindre for åpenhet, og den 30 år lange praksisen bør derfor revurderes. Å se på praksisen på nytt, ville også vært helt i samsvar med den grunnleggende tilnærmingen som KS-ledelsen flere ganger har uttalt at organisasjonen har til åpenhet:
«Faktum er at KS både i teori og praksis er opptatt av åpenhet og offentlighet», uttalte KS-direktør Lasse Hansen i sommer. Håndteringen av dataene som i disse dager samles inn til årets register er en mulighet til å vise hva det betyr i praksis.
PAI-registeret bør åpnes opp. Vi må ikke glemme at dataene er samlet inn og kvalitetssikret i et samspill mellom KS og kommunene. Samspillet har gitt KS en detaljkunnskap som det ville kledd dem å dele.
Åpenheten må naturlig nok balanseres mot at spesialrapporter og skreddersøm av dataene innebærer at KS tilfører ytterligere verdi, og vil ta betalt for dette. Det er i seg selv uproblematisk.
Men rådataene i registeret, som er samlet inn og bearbeidet med penger fra norske skattebetalere, bør være åpent. Tiden er moden for at dette materialet deles. Særlig når vi vet at en slik åpenhet fra KS ville spart kommunene for dobbeltarbeid.