Fra mottakssenteret i Råde kommune. 
Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Fra mottakssenteret i Råde kommune. 
Foto: Magnus Knutsen BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

2016 blir flyktningåret

2015 var året da flyktningene kom til Norge. 2016 blir året da de blir kommunenes ansvar. Ca. 7.000 nye skolebarn blir én av de største utfordringene.

Ildsjelene og organisasjonene finner løsninger der det offentlige blir stående og klø seg hodet.

Tilpass kartet etter terrenget, ber KS i et brev til Kunnskapsdepartementet. De ber om at opplæringsloven må justeres slik at flyktningbarna først har krav på skolegang når de er i ordinært mottak, ikke i akuttmottak.

Nå har de krav på en skolepult fra det ser ut som om de skal være mer enn tre måneder i landet. Og det gjelder i praksis alle sammen, og kommunene bryter loven hver dag.

Asyllogistikken har brutt sammen. Ankomstsentre huser folk i en uke i stedet for to dager. Akuttmottak er blitt manges hjem i flere måneder, i stedet for seks–sju dager. Fra ett akuttmottak flyttes de til det neste akuttmottaket.

I ordinære mottak sitter mange som har vært i landet før flyktningbølgen. Selv om kommunene har vært rekordflinke og bosatt 10.000 flyktninger i 2015, så monner det lite når det strømmer på som nå.

Tiden går og med den tikker rettighetene inn. Akutt helsehjelp kom først. Det har de fleste kommuner håndtert bra. Det er tross alt relativt unge, friske folk som orker den strabasiøse reisen.

Men nå har mange barn krav på skolegang. Det blir vanskeligere å håndtere. Særlig når barna bare bor noen måneder på hvert sted. For skal man da ansette lærere og morsmålslærere på uviss kontrakt? Hvordan skal undervisningen legges opp når elevene skiftes ut etter noen måneder? Kravet fra KS er forståelig.

Flyktningforeldrenes engstelse for at barna deres mister verdifull tid til utdanning, er også forståelig. Mottakene er tiltaksløse steder hvor lite skjer. En hverdag med struktur og skolegang er selvfølgelig ønskelig.

I regjeringen ser de heller ingen umiddelbar løsning. Til VG sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at situasjonen er vanskelig. Han leter etter løsninger i Sverige. Der har de latt pensjonerte lærer ta et tak, samt funnet fram til ressurspersoner blant flyktningene selv i mottakene. Nettbasert læring er en annen løsning.

I Oslo finnes et akuttmottak på Teisen. Det er relativt nyopprettet. De som bor der, kommer fra et annet akuttmottak i Stokke, og har vært to–tre måneder i landet.  Nå har de troppet opp på nærmeste skole og skrevet barna inn. Skolens rektor sier til Dagsavisen at de har plass i mottaksklasse etter jul. Men det spørs jo om flyktningene skal være så lenge i akuttmottaket at de rekker å begynne på skolen.

På Refstad transittmottak i Oslo bor det mange mindreårige asylsøkere. En gruppe lærere og lærerstudenter har satt i gang norskopplæring gjennom gruppen Refugees Welcome to School. På driftsoperatør Heros nettside står det at de frivillige har truffet blink med opplegget sitt, og at det er kamp om å være med i timene.

Dagsavisen har skrevet om 21 år gamle Fahad Abby fra Oslo som har tatt kontakt med flyktninger på Tøyen og lært dem norsk. Han har startet Facebook-gruppa «Integrer flyktninger» og fått med seg over hundre personer.

Det finnes sikkert flere eksempler på frivillige rundt om i landet som har gjort en innsats, og funnet raske, fleksible løsninger. I det hele tatt har frivillige vært veldig viktige for å takle flyktningstrømmen, og gi de nyankomne en god mottakelse.

Kommunene gjør klokt i å ha et godt samarbeid med frivillige organisasjoner, for her ligger trolig mye av løsningen til norskundervisning og annen aktivitet i mottakene som huser folk i kortere perioder.

Ildsjelene og organisasjonene finner løsninger der det offentlige blir stående og klø seg hodet.