Kongsvinger kommune har fått 895.000 kroner til å kartlegge karbonrike arealer. Her noen av dem som deltar i arbeidet: Kjersti Enger Dybendal (klima- og miljørådgiver), Helene Kjeldsen (landskapsarkitekt og arealplanlegger), Fatlinda Ajvazi (jurist og rådgiver) og Anne Kjersti Briskerud (Smart-kommune rådgiver).

Kongsvinger kommune har fått 895.000 kroner til å kartlegge karbonrike arealer. Her noen av dem som deltar i arbeidet: Kjersti Enger Dybendal (klima- og miljørådgiver), Helene Kjeldsen (landskapsarkitekt og arealplanlegger), Fatlinda Ajvazi (jurist og rådgiver) og Anne Kjersti Briskerud (Smart-kommune rådgiver).

Foto: Gonca Amira Berger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Klimasats: Tre av fire søkere får penger

Miljødirektoratet deler ut 186 millioner kroner til 214 prosjekter som skal kutte utslippene av klimagasser. Ett av dem er Kongsvinger kommunes kartlegging av karbonrike arealer.

− Klimasats gjør at kommuner i hele landet gjennomfører tiltak som er viktige for at Norge skal nå klimamålene sine. Samtidig er det helt klart at omstillingstakten i kommunene må opp enda flere hakk, og alle kommuner må ha klare planer for hvordan de skal kutte utslipp i årene som kommer, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Klimasats-ordningen er for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet (se faktaboks).

Se oversikten over alle prosjektene som får støtte i 2022.

Miljødirektoratet, som forvalter ordningen, har støttet mer enn 1.800 prosjekter i alle fylker siden starten i 2016.

I tillegg kommer 15 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordningen. Støtten skal være nødvendig for å realisere prosjektene, og kommunene må bidra med en betydelig egeninnsats.

Vil involvere flere aktører

Stadig flere kommuner jobber helhetlig med klimaarbeidet, og mange ønsker å involvere flere aktører i lokalsamfunnet, skriver Miljødirektoratet i sin pressemelding.

– Det er bra og viktig at kommunene tilrettelegger for klimavennlig utvikling av hele lokalsamfunnet og et grønnere næringsliv. Det krever koordinering og involvering av mange ulike aktører, noe kommuner og fylkeskommuner har gode forutsetninger for å gjøre. I rollen som samfunnsutvikler kan kommunene peke ut en strategisk retning, mobilisere aktører og samordne innsats og virkemidler, sier Hambro.

Støtte til koordinering

I årets tildeling får Vestland fylkeskommune 6 millioner kroner for å koordinere innsatsen det offentlige og det regionale næringslivet gjør innen klima. Ved å videreutvikle samarbeidet «Team Vestland», vil fylkeskommunen bidra til å øke tempoet, gjennomføre tiltak og løse barrierer for en grønn omstilling i fylket.

Skog og myr er karbonlagre

Å ivareta karbonrike arealer er viktig for unngå utslipp av klimagasser. Store mengder CO₂ frigjøres når skog og myr bygges ned, samtidig som naturens evne til å binde karbon i framtida svekkes.

Prosjektet Kongsvinger kommune har fått støtte til – 895.000 kroner – skal gjennom feltarbeid kartlegge hvilke arealer som faktisk er karbonrike, og hvor karbonrike de er.

Håndtere steinmasser

I store samferdselsprosjekter er det et betydelig potensial for å kutte utslipp av klimagasser. Blant annet fraktes det mye tunge masser over lange avstander.

Bærum kommune, ved Bærum Ressursbank, får 12 millioner kroner til å oppskalere arbeidet med klimavennlig håndtering av masser fra store bygge- og anleggsprosjekter.

Troms og Finnmark fylkeskommune har fått 350.000 kroner i støtte for å se på muligheten til å bruke kortreiste masser fra lokale, inaktive steinbrudd når de skal forbedre fylkesveiene. Fylkeskommunen skal også se på andre klimatiltak i anleggsarbeidet, blant annet bruk av utslippsfrie maskiner og reduserte inngrep i naturen langs veiene.

Fortsatt mulig å søke

Det er satt av 250 millioner kroner til Klimasats-ordningen i statsbudsjettet for i år.

Hovedsøknadsfristen var 15. februar, men for noen typer tiltak er det en ny søknadsfrist 15. september. Det gjelder tiltak innen:

  • Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • Merkostnader for klimavennlige bygg og anlegg
  • Merkostnader for maskiner og kjøretøy
  • Merkostnader ved alle andre klimavennlige anskaffelser/innkjøp

Klimasats

  • Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
  • Støtten skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • Støtten skal være utløsende for at tiltakene blir gjennomført, og kommunen må ha egeninnsats.
  • Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
  • Miljødirektoratet deler resultater og erfaringer fra prosjektene gjennom webinarer, klimapodkast for kommunene, veiledning på nett og fysiske og digitale samlinger.
  • I år inviterer Miljødirektoratet en del kommuner til å delta i Klimasats-forum for mat, sirkulærøkonomi og arealplanlegging.
  • Klimasats støtter ikke klimatilpassingstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om klimatilpasning.