Tingrettsdommer Katinka Mahieu ga ingen av partene i Stendi-saken fullt medhold i forrige rettsrunde. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om 22 miljøarbeidere skulle vært fast ansatt hos velferdskonsernet og ikke hentet inn som selvstendige konsulenter. Her fra rettssaken i Oslo tingrett i januar 2019.
Tingrettsdommer Katinka Mahieu ga ingen av partene i Stendi-saken fullt medhold i forrige rettsrunde. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om 22 miljøarbeidere skulle vært fast ansatt hos velferdskonsernet og ikke hentet inn som selvstendige konsulenter. Her fra rettssaken i Oslo tingrett i januar 2019.Foto: Berit Roald / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Ny rettsrunde om ansettelsesstrid i Stendi

Fagforbundet kaller saken en av de viktigste arbeidslivssakene ført for norsk rett. Tirsdag starter ankesaken i den såkalte Stendi (tidligere Aleris)-saken.

22 miljøarbeidere har stevnet Norges største kommersielle velferdsselskap Stendi (tidligere Aleris) fordi de mener de skulle vært faste ansatte i selskapet og ikke jobbet som innleide konsulenter.

Saksøkerne har jobbet for Stendi som omsorgsarbeidere for mennesker med problemer knyttet til rus, psykiatri og nedsatt funksjonsevne.

Saksøkerne fikk bare delvis medhold i Oslo tingrett i 2019. Den gang omfattet søksmålet 24 miljøarbeidere. Retten mente at elleve av dem i realiteten hadde vært arbeidstakere. Sju av disse var blitt fast ansatt da rettssaken pågikk.

I alt 12 ble tilkjent ulike grader av erstatning og oppreisning. Stendi vant fullt ut mot 11 av saksøkerne.

Tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Arbeidstaker eller selvstendig

Ifølge søksmålet har Stendi hatt store økonomiske fordeler av å kreve at medarbeiderne må være oppdragstakere, fordi har sluppet å betale overtid, sykelønn, pensjon og arbeidsgiveravgift.

I ankesaken krever saksøkerne å få etterbetalt til sammen 26,4 millioner kroner for ytelser de skulle hatt som faste ansatte.

Ifølge dommen fra Oslo tingrett er det imidlertid ikke påvist at Stendi har hatt en økonomisk vinning ved å bruke selvstendige konsulenter, og det ble pekt på at de fikk betydelig høyere lønn enn de fast ansatte.

Dommen peker også på at selskapet siden 2016 har gått aktivt inn for å gå over fra konsulenter til faste ansatte, og at noen av saksøkerne har blitt oppfordret til å bli faste ansatte, men takket nei.

– Ingen vinnere

Ifølge tingrettsdommen er det heller ikke tvil om at mange av konsulentene ønsket den selvstendige tilværelsen framfor å bli fast ansatt på grunn av høyere lønn og friheten til å bestemme selv når man ville jobbe.

Retten fant like fullt at elleve av saksøkerne skulle vært fast ansatt. Totalt ble Stendi dømt til å betale over en million kroner i oppreisning og erstatning for økonomisk tap til 12 av saksøkerne. Dette var imidlertid langt unna det opprinnelige kravet på i snitt 1,3 millioner kroner per saksøker. Retten mente kravene bare kunne løpe tilbake til tidspunktet for søksmålet og ikke for hele perioden de hadde jobbet i selskapet.

– Etter flertallets syn kan ingen av saksøkerne anses å ha vunnet «i det vesentlige», heter det i tingrettsdommen.

– Kan ikke leve med tap

De 22 saksøkerne er medlem i LO-forbundet Fagforbundet, som støtter dem økonomisk i rettsstriden. Fagforbundet-leder Mette Nord kaller saken er en av de viktigste arbeidslivssakene som har blitt ført for norsk rett

– Saken handler om vanlige arbeidsfolk skal ha arbeidstakerrettigheter som feriepenger, pensjon og overtidsbetaling, eller om arbeidsgivere skal kunne gjøre dem til selvstendig næringsdrivende «konsulenter», uten slike rettigheter, sier Nord til NTB.

Hun sier fagbevegelsen og norske arbeidsfolk ikke kan leve med at tingrettsdommen blir stående eller at de taper saken.

Både Ap, Sp, SV og Rødt har varslet at de vil se på mulige lovendringer dersom dommen blir stående.

Nye søksmål på vent

Kommunikasjonsdirektør Julie C. Borchgrevink i Stendi sier selskapet ikke ønsker å kommentere saken i forkant av hensyn til og respekt for en uavhengig rettsprosess.

Selskapet har tidligere uttalt at de mener Fagforbundet bruker saken i en politisert kamp mot selvstendig næringsdrivende og private tilbydere av omsorgstjenester.

Det er satt av 29 rettsdager til saken.

(©NTB)