I henhold til gjeldende rett er fjellstyrene offentligrettslige organer og må følge de regler som gjelder for slike organer. Advokatforeningen ønsker ikke at fjellstyrene skal bli privatrettslige subjekter. Foto: Terje Lien
I henhold til gjeldende rett er fjellstyrene offentligrettslige organer og må følge de regler som gjelder for slike organer. Advokatforeningen ønsker ikke at fjellstyrene skal bli privatrettslige subjekter. Foto: Terje LienTerje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

– Rettssikkerheten kan bli svekket

Advokatforeningen mener forslaget til ny fjellov er egnet til å svekke rettssikkerheten til brukere og rettighetshavere i statsallmenningene. Heller ikke Justisdepartementet er fornøyd.

Ny fjellov

I mars 2016 ble det satt ned et utvalg som fikk i oppdrag å forenkle lovverket og administrasjonen av statsallmenningene.

Lovutvalget skulle ta sikte på å utarbeide en samlet lov for statsallmenningene som i dag er regulert av en fjellov og en statsallmenningslov

De sentrale rettigheter og prinsipper i allmenningsretten skulle videreføres.

Fjelloven gjelder i statsallmenninger sør for Nordland.

Utvalget skulle legge vekt på betydningen av det lokale selvstyret.

Lovutvalget la fram sin utredning i juni 2018

Høringsfristen for lovforslaget gikk ut 28. februar 2019

 

Bekymringen er knyttet til hva slags juridisk status fjellstyrene skal ha i en ny fjellov. Et forslag til ny lov har nettopp vært ute på høring, og i lovforslaget heter det at fjellstyrene skal være privatrettslige rettssubjekt som har både privatrettslige oppgaver og oppgaver av mer offentligrettslig karakter.