Langt flere får hjelp på frisklivssentral
Antall personer som får hjelp på frisklivssentral har økt fra 16.000 i 2013 til 27.000 i 2016, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Jeg vil gi ros til kommunene. De gjør en veldig god jobb. Mange har tatt tak i utfordringene i samhandlingsreformen, sier seniorrådgiver Turid Sundar i Helsedirektoratet.
Frisklivssentraler
Hjelper personer over 18 år med å endre levevaner.
Det kan gjelde sykdommer som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske luftveissykdommer, muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser.
Noen sentraler har også tilbud til barn og ungdommer og deres familier.
Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose.
Alle som får et tilbud om hjelp skal minimum få veiledning i tre måneder. Oppfølgingen skal starte og slutte med en helsesamtale.
Kilde: Helsedirektoratet
Omtrent 60 prosent av kommunene har nå frisklivssentral. Antall årsverk har økt fra 191 til 248.
Samtidig er den totale bevilgningen til «kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud» redusert fra 31 millioner kroner i 2014 til 18 millioner kroner i år.
Mange på venteliste
Frisklivsentralen i Fredrikstad hjalp 472 personer i 2016. Ventelisten har vært på opp til 500 personer, nå er det 250.
Fysioterapeut Vibeke Hansen Rudsbråten ved Helsehuset i Fredrikstad tror et nært samarbeid mellom sentralen og fastlegene er noe av årsaken til den store pågangen.
– 70 av totalt 75 fastleger henviser jevnlig til senteret. Det er vi veldig fornøyd med. Vi tester styrke og bevegelighet til alle som begynner å trene hos oss, og ser gode resultater. Vi ser også en tydelig tendens til at sykmeldte kommer seg tilbake til jobb, sier fysioterapeuten.
Forsker på effekt
Helsedirektoratet anbefalte i 2011 alle norske kommuner å starte frisklivssentral. Bakgrunnen var at kommunene fikk et spesielt ansvar for forebygging gjennom folkehelseloven i 2012.
Det finne foreløpig få studier med mange deltakere som viser at effekten av frisklivssentraler. En studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud med 90 deltakere viste at deltakerne fikk økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og at framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging.
Nye studier er på gang blant annet ved Universitetet i Bergen og Universitet i Ager.