2,2 millioner nordmenn ble vaksinert med Pandemrix i løpet av svineinfluensapandemien i 2009. Illustrasjonsfoto: Colourbox
2,2 millioner nordmenn ble vaksinert med Pandemrix i løpet av svineinfluensapandemien i 2009. Illustrasjonsfoto: Colourbox

FHI: Kommuner kan få ulike vaksiner

Utover våren vil Norge kanskje ha tilgang til tre eller fire forskjellige koronavaksiner. Ulike kommuner kan få hver sin type.

Det kan bli vanskelig for kommunene dersom de skal forholde seg til flere vaksiner samtidig, mener Folkehelseinstituttet (FHI).

Det kan øke risikoen for at det kan skje feil, for eksempel fordi det varierer hvor langt intervall det er mellom dose én og dose to, eller at det er litt forskjellige prosedyrer ved å gjøre i stand vaksinen.

I tillegg kan logistikken bli unødvendig komplisert dersom alle vaksinetypene skal sendes til alle kommuner. Det kan derfor være aktuelt med en fordeling.

Ser på effekt

– Det er en ganske krevende kabal som påvirkes av hvor mange forskjellige vaksiner vi får og hvor mange doser vi får av hver. Vi håper å få til et system hvor vi i minst mulig grad blander vaksiner innenfor en kommune, sier overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet til NTB.

– Om vi oppnår det helt, det vet jeg ikke. En annen måte å se det på, er om noen vaksiner er mer effektive i noen deler av befolkningen enn andre, sier han.

Brødre og søstre-vaksiner

De første to vaksinene som er godkjent i Norge – fra Pfizer-Biontech og Moderna – omtales som brødre. Begge bygger på samme teknologi, RNA. De er svært like både i effektivitet generelt, effektivitet overfor eldre personer og når det gjelder bivirkninger.

På samme vis, omtales vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson som søstre. De bygger på en annen type vaksineteknologi, viral vektor. Der bruker man et forkjølelsesvirus som tilføres den karakteristiske «spiken» fra koronaviruset. Viruset kan ikke formere seg i kroppen og det er ufarlig for mennesker.

Prosess i gang

I EU er godkjenningsprosessen i gang for begge søstrene, men har kommet lengst for AstraZeneca. Det er uvisst når den kan være klar for Norge.

– Det er ennå ingen dato, men forhåpentligvis vil den være klar ganske raskt i første kvartal i år, sier direktør Audun Hågå fra Legemiddelverket.

Vaksinen fra Johnson & Johnson ligger noe etter, men også denne forventes å være godkjent et stykke ut på våren/forsommeren.

– Det blir spennende å se hvordan vi kan vurdere effekten av disse to vaksinene opp mot de to andre, sier Hågå.

Velge?

Det vil i første omgang ikke være mulig for nordmenn å velge hvilken vaksine man ønsker seg. Det vil være altfor krevende å administrere, påpeker FHI. De to vaksinene som hittil er godkjent, er så like at det uansett vil ha liten betydning.

– Etter hvert vil det kanskje være en mulighet, dersom man har tilstrekkelig forsyning, for at det kan være mer opp til den enkelte hvilken type vaksine de ønsker. Det er litt vanskelig å forutse, sier Berg.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.