Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Savner klare smøreregler

Norske ordførere føler seg ikke utsatt for forsøk på smøring og korrupsjon i hverdagen. Tidligere korrupsjonsjeger Erling Grimstad mener lokalpolitikerne er naive.

Kommunal Rapport har de siste ukene vært i kontakt med en lang rekke ordførere og lokalpolitikere. Nesten samtlige avviser at de har vært utsatt for forsøk på smøring og korrupsjon. Likevel innrømmer mange av dem at de flere ganger har tatt imot mindre gaver, og deltatt på middager og turer betalt av andre.

Samtidig mener flere av ordførerne at det er behov for klarere regler om hva en politiker kan motta av oppmerksomhet fra næringsinteresser og andre pressgrupper, før det oppstår habilitetsproblemer.

Gråsoner

Lovbestemmelsene om korrupsjon er nedfelt i straffeloven og har en strafferamme på inntil ti års fengsel. I tillegg setter både tjenestemannsloven og kommunenes egne etiske regler grenser for hva som kan mottas som mindre gaver av tjenestemenn i kommuner.

De siste årene har flere offentlige tjenestemenn vært i søkelyset på grunn av sin bruk av offentlige midler. I februar i år gikk styrelederen i Sunnhordland bru- og tunnelselskap, Harry Herstad, av etter avsløringer rundt selskapets administrasjonskostnader. Herstad fikk blant annet krass kritikk for å ha hatt med seg sin kone på en tur til USA i 2002. Turen kostet selskapet nesten 120.000 kroner, og internrevisjonen i Vegvesenet konkluderte med at turen representerte et tilfelle av «ubegrunnet bruk av offentlige midler».

Den tidligere nestsjefen i Økokrim, Erling Grimstad, jobber nå som rådgiver og veileder både private firmaer og kommuner i hvordan de kan forebygge korrupsjon. Han mener bevisstheten rundt gråsonene bør styrkes.

- Mange forstår ikke hvor grensen går for straffbar påvirkning, smøring og bestikkelse. Dessuten forstår de kanskje ikke hvilke metoder mange leverandører benytter seg av. Det er på tide å slutte å være naive overfor leverandører som oppfatter kommuneansatte som potensielle kunder. Det handler om salg, bonuser og resultatoppnåelse for leverandøren. Jeg tror mange i kommunal sektor ikke oppfatter det slik og derfor misoppfatter rollene, sier Grimstad.

Han viser til at påtalemyndigheten nylig tok ut tiltale mot en ansatt i helsesektoren som aksepterte en gratis golftur utenlands, betalt av en leverandør til sykehuset, og mener det er et typisk eksempel på en sak som befinner seg i gråsonen.

Fikk tilbud

Ordfører Lars Lauvhjell (Sp) i Risør har selv opplevd at private aktører har forsøkt å påvirke kommunens beslutning gjennom å tilby gjenytelser. I en utbyggingssak fikk kommunens representant underhånden beskjed om at utbyggeren kunne bidra til en positiv utvikling i kommunen, dersom søknaden ble godkjent. Ordføreren reagerte sterkt da han fikk høre om henvendelsen.

- Vi valgte å ignorere tilbudet fullstendig, og vi hørte aldri noe mer fra utbyggeren. Likevel opplevde jeg tilbudet som svært ubehagelig, sier Lauvhjell.

Han understreker at kommunen ville forfulgt saken, dersom tilbudet var blitt fulgt opp.

- I utgangspunktet så vi på dette som et enkeltstående tilfelle, som vi ikke ønsket noe oppstuss rundt. Jeg tror imidlertid at avsenderen oppfattet budskapet, sier han.

Lauvhjell mener det er viktig å øke bevisstheten rundt smøring av lokalpolitikere, og innrømmer at det er lett å bli sløv.

- Vi kan ikke være årvåkne nok i slike saker. Ofte starter det med et tilsynelatende uskyldig tilbud, men det kan raskt komme ut av kontroll, hvis det først er gitt en liten åpning, mener han.

Erling Grimstad oppfordrer både ansatte og politikere til å lytte til sin egen magefølelse. Han minner om at forsøkene på påvirkning kan komme lenge før valget av leverandør skal fattes.

- Erfaring viser at enkelte lar seg korrumpere og deretter lokkes inn i stadige farligere farvann. Når du ikke lengre føler deg komfortabel med den oppmerksomheten du får fra leverandøren, er det på høy tid å trekke grensen, sier han.

Blant dem som har brukt utenlandsturer for å lokke til seg kunder i kommunesektoren er pensjonsselskapene. KLP har tidligere invitert med seg ordførere og rådmenn på såkalte forsikringskonferanser, til sterkt subsidierte priser. Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP opplyser imidlertid at selskapet nå har gått bort fra denne praksisen.

- Vi har fortsatt slike konferanser, men nå betaler deltakerne reise og opphold selv. Det er et helt grunnleggende prinsipp for oss, og bidrar til å gi arrangementet større legitimitet, sier han.

Sprikende holdning

En undersøkelse Kommunal Rapport har gjort blant norske ordførere, avdekker sprikende oppfatninger av hvor utbredt fenomenet smøring og korrupsjon er i kommunene. Ordfører Ingunn Golmen (Sp) i Tustna tror ikke det foregår så mye bevist smøring av norske lokalpolitikere, men advarer mot tette bånd til kommersielle interesser.

- Indirekte er det lett å bli ledet i en viss retning, dersom man har for tette forbindelser til ulike firma eller privatpersoner, sier hun.

Fjaler-ordfører Arve Helle (Ap) tror problemet var større tidligere.

- Samfunnet var ikke like åpent som nå, og det var mulig å operere mer i gråsonene uten at mediene fikk tak i det, sier han.

De fleste av de 58 kommunene som har besvart undersøkelsen, har et eget etisk regelverk. Det er imidlertid stor variasjon i hvor strenge regler kommunene har. Av de 39 som har et slikt regelverk, er det 35 som har tallfestete grenser for mottak av gaver. 24 har regler for gratis/subsidierte tjenester, mens 18 har grenser for sosiale arrangementer som middager og golfrunder. 29 kommuner har regler for turer betalt av andre enn kommunen.

Frei-ordfører Maritta B. Ohrstrand (Sp) mener det er greit å motta mindre gaver og turer.

- Dersom en middag eller en julegave innenfor et par hundre kroner regnes som smøring, så foregår det i kommunene. Heller ikke en tur i ny og ne er uvanlig. Jeg oppfatter ikke dette som korrupt. Noe kundepleie må være tillatt, sier hun.

Ordfører Rolf E. Mortensen (Ap) i Vardø mener det er behov for klarere regler for å forebygge smøring og korrupsjon i offentlig sektor.

- Jeg tror de fleste kommuner er ryddige, men det er mange gråsoner og lett å bli fanget i fella, sier han.

Erling Grimstad er bekymret over det han mener er manglende fokus på korrupsjon i kommunesektoren. Han mener mange kommunale ledere ikke er i stand til å veilede sine medarbeidere i de mange krevende gråsonene.

KS driver i dag opplæring av folkevalgte, gjennom det såkalte folkevalgtprogrammet. Etikk er en sentral del av denne opplæringen, men leder for programmet, Hilde Klæboe, innrømmer at KS kan bli bedre på å bevisstgjøre nye politikere på spørsmål om smøring og korrupsjon. Ifølge Klæbo er det konkrete planer for å styrke denne delen av opplæringen.

- Det viktigste er å skape gode kulturer i kommunene. Det skjer best gjennom at etiske spørsmål blir drøftet jevnlig blant både politikere og ansatte, sier Klæboe.

Åpenhet viktig

Undersøkelsen blant ordførerne tyder på at få kommuner er opptatt av holde oversikt over politikernes interesser. Bare åtte av de 58 ordførerne som har svart oppgir at kommunen har et eget register.

Ordførerne er imidlertid enige om at åpenhet er nøkkelen til å få bukt med smøring og korrupsjon.

- Det viktigste er å ha fokus på temaet. Dernest er det viktig med generell åpenhet i kommunene, slik at den enkelte ikke stikker seg bort i sitt daglige gjøren og laden, sier ordfører Thorvald Hillestad (Sp) i Re kommune.

Erling Grimstad mener det viktigste er å ha ledere i kommunesektorensom går foran med et godt eksempel, som tydelig fastsetter grensene for samhandling med leverandører av varer og tjenester, og som kan veilede sine medarbeidere.

- Dessuten er det svært viktig å ha gode systemer for å kunne varsle ved mistanke om ulovlige, irregulære eller uetiske forhold, også anonymt. Den som varsler må vite at han eller hun ikke utsettes for fare eller risiko, og at noen i kommunen er i stand til å forstå hva det varsles om.

Skrevet av: Erlend Skevik