En vellykket folkehelsepolitikk bidrar til å forhindre at vi trenger behandling, og dermed avlaste en allerede presset helsesektor, skriver Lene Conradi og Ingvild Little.

En vellykket folkehelsepolitikk bidrar til å forhindre at vi trenger behandling, og dermed avlaste en allerede presset helsesektor, skriver Lene Conradi og Ingvild Little.

Illustrasjonsfoto: Jonas Frøland / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi trenger en styrket innsats for folkehelsa

Koronapandemien gir oss nye folkehelseutfordringer. Kommuner bør samarbeide for å løse dem.

Hverdagen vår er snudd på hodet som følge av koronapandemien. Sosiale møteplasser og fritidsaktiviteter er begrenset. Eksisterende utfordringer som utenforskap, ensomhet og psykiske lidelser er forsterket. Og presset på helsesektoren øker.

En befolkning med god helse og livskvalitet er et mål i seg selv, men også en forutsetning for et bærekraftig samfunn.

Det har sjelden vært viktigere å jobbe for en samfunnsutvikling som fremmer helse og livskvalitet.

Samtidig gjør pandemien at vi må tenke nytt i arbeidet med å skape helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Og det bør vi gjøre sammen!

Derfor ønsker vi nå å invitere flere kommuner og fylkeskommuner til å ta del i det gode nettverkssamarbeidet som foregår i Sunne kommuner, som er en del av WHOs europeiske Healthy Cities-nettverk.

Nettverket ble opprettet av WHO i 1988 i erkjennelsen av at god helse skapes der vi lever livene våre, og at kommunene er avgjørende for å skape gode rammer for innbyggernes helse og livskvalitet. I dag utgjør nettverket over 1.400 byer og kommuner i Europa.

Grunntanken er at hvis vi skal lykkes med å skape helsefremmende lokalsamfunn, må vi jobbe med de strukturelle faktorene som påvirker oss – oppvekst, levekår, miljø, utdanning og tilknytning til arbeidsliv. Ikke minst er det viktig å sikre en rettferdig fordeling av helse og livskvalitet. Det er kun slik kan vi oppnå FNs bærekraftsmål.

Sunne kommuner fungerer som WHOs norske samarbeidsarena, hvor politikere og administrativt ansatte møtes for å få ny kunnskap, dele erfaringer og inspirere hverandre.

Nettverket er også en brobygger mellom kommuner og aktører som akademia, frivilligheten og sosiale entreprenører. Vi bidrar dermed til relevant og nødvendig kunnskapsutvikling på områder som sosial bærekraft, stedsutvikling og psykisk helse.

En befolkning med god helse og livskvalitet er et mål i seg selv, men også en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Sjelden har det vært så tydelig som nå under koronapandemien. Utsatte og sårbare grupper med underliggende sykdommer er i risikogruppen – sykdommer som vi i mange tilfeller kan forebygge.

En vellykket folkehelsepolitikk bidrar til å forhindre at vi trenger behandling, og dermed avlaste en allerede presset helsesektor. Slik vil vi også være bedre rustet til å takle nye folkehelsekriser i fremtiden. Forebyggende og helsefremmende arbeid bør derfor være en viktig del av beredskapsplanene. En befolkning med god helse er og blir samfunnets viktigste kapital.

Det er kun ved å samarbeide at vi kan nå målet om et bærekraftig samfunn, hvor helse og livskvalitet prioriteres.

Vi håper flere norske kommuner nå vil jobbe sammen med oss for å finne konkrete løsninger på våre aktuelle folkehelseutfordringer!