Erstatninger i forbindelse med kampflybasen på Ørland har skapt strid mellom kommunen og Forsvarsbygg. Her svarer Forsvarsbygg på kritikk fra ordføreren. Illustrasjonsfoto: Ned Alley, NTB scanpix
Erstatninger i forbindelse med kampflybasen på Ørland har skapt strid mellom kommunen og Forsvarsbygg. Her svarer Forsvarsbygg på kritikk fra ordføreren. Illustrasjonsfoto: Ned Alley, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi respekterer lokaldemokratiet

Forsvarsbygg verdsetter og respekterer lokaldemokratiet. Vi er opptatt av god dialog med involverte parter og å finne optimale løsninger i Ørland kommune.

Enkeltutspill med unyanserte påstander tjener verken gårdbruker eller saken.

Samtidig skal Forsvarsbygg følge de spilleregler som sørger for et forutsigbart samspill mellom lokalt og sentralt nivå. Det har vært vår ledestjerne gjennom alle prosesser etter at reguleringsplanen ble vedtatt av Ørland kommune og stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i august 2015.

Vi har engasjert oss i å finne løsninger og hatt mange møter med berørte parter.

Mange kompliserte spørsmål er løst ved god samhandling med kommune og enkeltpersoner. Mye er oppnådd, og avtaler er inngått.

Stortinget har bevilget over 1,3 milliarder kroner til arbeidet med støy, noe som er betydelige midler for å redusere konsekvensene for dem som er berørte.

Over 100 boliger er frivillig innløst, den gamle barneskolen ble kjøpt av kommunen og forsvarsministeren åpnet den nybygde skolen i forrige måned – til stor begeistring for både barna, skolens ledelse og lokalpolitikere.

Ordfører Tom Myrvold uttrykte i den sammenheng stor glede og tilfredshet over det gode samarbeidet med Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg.

I dag gjenstår i hovedsak spørsmål om innløsning eller støytiltak av boliger på gårdsbruk (våningshus) i tråd med KMDs vedtak. Basert på takst av bolig og i tillegg annen ulempekompensasjon, har Forsvarsbygg gitt tilbud til gårdbrukere. Flere har allerede signalisert at de ønsker å forhandle videre på en avtale.

Som ordfører Myrvold riktig skriver i Kommunal Rapport nr. 29, så er noen våningshus vernet. I de tilfeller der våningshuset er vernet og gårdbruker ønsker innløsning, har Forsvarsbygg etter råd fra Regjeringsadvokaten satt som vilkår at også tomta under boligen må overdras til staten som ny eier. Dette er helt normalt i alle eiendomsoverdragelser.

Dette aksepterte planutvalget i kommunen, men kommunestyret sa nei. Vi vurderer naturlig nok derfor å anke saken inn for Fylkesmannen, som må vurdere om vedtaket er i tråd med KMDs vedtak. Det er en helt naturlig konsekvens når kommunestyret går imot noe planutvalget har godtatt.

De fleste eiendommer der bolig ikke er vernet, vil Forsvarsbygg ikke ha behov for tomt (fradeling), men bare et tilsagn fra kommunen om at boligen tillates flyttet eller revet.

Status er per dags dato at det ikke er inngått noen avtaler mellom gårdbrukere og Forsvarsbygg. Verken kommune eller enkeltpersoner kan forvente at Forsvarsbygg utbetaler noe før avtale er inngått. Det er vårt ønske og praksis så langt, at dette kan gjennomføres snarest etter avtaleinngåelse.

Dette forutsetter at både gårdbruker, kommune og Forsvarsbygg går sammen i dialog for å løse dette i fellesskap og gjensidig respekt, slik vi har gjort så langt, men selvsagt i henhold til KMDs vedtak.

Enkeltutspill med unyanserte påstander tjener verken gårdbruker eller saken. Konstruktiv dialog, derimot, gjør det.