Menon-rapporten dokumenterer ting vi har visst lenge; at små distriktskommuner sliter med å oppfylle en rekke lovpålagte tjenester, skriver Helge André Njåstad.

Menon-rapporten dokumenterer ting vi har visst lenge; at små distriktskommuner sliter med å oppfylle en rekke lovpålagte tjenester, skriver Helge André Njåstad.

Foto: Xueqi Pang, VG
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi må se framover – ikke gå i revers

Rapporten om kommunenes utfordringer med å løse lovpålagte oppgaver, viser at kommunereformen var riktig og burde fortsatt.

Resultatene som fremkommer i undersøkelsen «Ståa i norske kommuner» fra Menon Economics, vekker minner om debattene om kommunereformen.

Høyre-Frp-regjeringen skrev i 2013: «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne

Oppgavene som er for store, kan med fordel legges til staten.

Kommunereformen var en god start og førte oss fra 428 til 356 kommuner. Men fremdeles er det behov for sterkere kommuner, og regjeringens fokus på reversering fremfor utvikling er feil. Vi må komme fram til et system til beste for innbyggerne, med en effektiv og rasjonell fordeling av oppgavene mellom kommunene, staten og private.

Menon-rapporten dokumenterer på mange måter ting vi har visst lenge; at små distriktskommuner sliter med å oppfylle en rekke lovpålagte tjenester.

Det er også betegnende for dagens situasjon at rapporten viser at ingen vet hvor mange lover og forskrifter vi politikere har pålagt kommunesektoren. Det vi vet, er at det dreier seg om mange tusen.

Dette viser tydelig behovet for nytenkning og reformer med lokal forankring. Vi som er folkevalgte politikere, har én hovedoppgave: Å sørge for best mulige levekår for innbyggerne.

Stat og kommune er til for befolkningens skyld. Da må vi sørge for rammevilkår som gjør kommunene i stand til å tilby best mulige tjenester til innbyggerne, på enklest mulig måte.

Menon-rapporten bidrar med viktige data. Vi har i dag et betydelig kunnskapsgrunnlag som vi bør benytte til kraftfulle reformer til beste for folk flest.

Noen ubestridelige fakta er at Norge har litt over 5 millioner innbyggere, en spredt befolkning og verdens største offentlige sektor. Denne offentlige sektoren er overmoden for reform.

Fremskrittspartiet har en rekke ganger tatt til orde for å legge ned et helt forvaltningsnivå: Fylkeskommunen. Dette mener vi vil være et godt bidrag i en ny kommunereform. Heller enn å lete etter flest mulig offentlige oppgaver bør vi effektivisere, og la kommunene ta over oppgavene til fylkeskommunen.

En styrking av kommunene, der kommunene overtar det meste av fylkeskommunenes oppgaver, gir innbyggerne større innflytelse og nærhet til viktige områder. Styringen blir mer effektiv, og vi vil i tillegg spare penger på det, da vi blir kvitt et helt forvaltningsledd.

Oppgavene som er for store, kan med fordel legges til staten, for eksempel infrastruktur. Vi har en nasjonal transportplan, der rammene legges. På samme måte har vi for eksempel en nasjonalt bestemt langtidsplan for forskning.

Vekst og verdiskaping i Norge avhenger av de nasjonale rammevilkårene som legges i næringspolitikken, skattepolitikken, samferdselspolitikken og kompetanse- og utdanningspolitikken. Dette er områder som bestemmes nasjonalt, ikke av fylkene.

Fremskrittspartiet mener det nå er på høy tid med en reform som er til det beste for innbyggerne i hele landet. Makten må ligge nærmest mulig folk. Kystlinje, fjell og skog er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte mest mulig på egen hånd, uten unødvendig overstyring fra staten og Statsforvalteren.

Bygging i strandsonen og lokale kutt i formuesskatten er tiltak kommunene kan få bruke for å tiltrekke seg både verdiskapende næringsliv og nye innbyggere.

Vi vil ikke detaljstyre og subsidiere, men legge rammevilkår som muliggjør verdiskaping over hele Norge. Vi må sørge for finansieringsordninger som gjør at kommunene prioriterer riktig.

Gode skoler, gode barnehager og god eldreomsorg er viktig for folk flest, og må prioriteres. Her er det viktig at kommunene fritt må kunne bruke private aktører, slik at innbyggerne får nyte godt av konkurranse, kvalitet og valgfrihet.

I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef – fylkesrådmannen. Det var åpenbart mulig på 60- og 70-tallet å gjennomføre reformer som økte mengden av byråkrati og forvaltning. Da bør vi nå være i stand til å gjennomføre reformer som gir mindre byråkrati og forvaltning. Vi tutes ørene fulle av hvordan vi «effektiviserer og digitaliserer». Dette må etter hvert begynne å sette sitt preg på den offentlige forvaltningen også.

Fremskrittspartiet synes Menon-rapporten har flere konstruktive forslag til tiltak. Den peker i all hovedsak på at kommunereformen var riktig og burde fortsatt, fremfor reversering.

Fremskrittspartiet ønsker å se fremover og ikke gå i revers.