Norske vannledningsnett lekker. Nesten 30 prosent av vannproduksjonen ved kommunale vannverk rant i 2015 ut før den kom fram til forbruker, påpeker Tore A. Larsen. Illustrasjonsfoto: Lisa Rypeng
Norske vannledningsnett lekker. Nesten 30 prosent av vannproduksjonen ved kommunale vannverk rant i 2015 ut før den kom fram til forbruker, påpeker Tore A. Larsen. Illustrasjonsfoto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Utfordringer i kø på vann og avløp

Vi trenger en tydeligere vann- og avløpspolitikk på nasjonalt nivå. 

Vi har ikke et sektoransvarlig departement for VA. Og det er ikke minstekrav til kvalitet på ledningsnettet.

I et innlegg i Kommunal Rapport 30. august signert Stein Guldbrandsen i Fagforbundet, løftes det fram problemstillinger som flere aktører i vann- og avløpssektoren (VA-sektoren) bør ta tak i.

VA-sektoren er en av få infrastruktursektorer der ansvaret er så godt som hundre prosent delegert til kommunene. Samtidig som VA er en viktig samfunnsoppgave som må løses lokalt, framstår det som mer og mer klart at kommunesektoren må få et løft skal denne sektoren klare de store utfordringene som ligger foran oss.

Norske VA-ledningsnett er et problem, noe uvær og store nedbørsmengder viser oss jevnt og trutt.

Standarden på nettet er svært varierende. I Rådgivende Ingeniørers Forenings (RIF) Norges tilstand 2015 får avløpsnettet karakteren 2, det vil si at «anlegget er i en dårlig forfatning, funksjonaliteten er truet. Det kreves umiddelbar innsats for at ikke funksjonaliteten skal reduseres.»

Dette har vært en offentlig kjent problemstilling gjennom mange år.

Guldbrandsen løfter fram investerings- og oppgraderingsbehovene på en grei måte, likeledes at dagens situasjon fører til en ekstrakostnader til innbyggerne. Det må forebygges i mye større grad, noe også MEF støtter.

Stortinget har hittil ikke villet ta i VA-utfordringene i nevneverdig grad. Siden Stortinget i 2015 behandlet folkehelsemeldingen og ba om en egen sektorlov for vann og avløp, har lite skjedd.

Mye av dette kan skyldes vegring for å gripe inn i lokaldemokratiet. Kommunenes råderett over VA-tjenestene er både en kvalitet og en utfordring. Det er en kvalitet fordi man lokalt ser behovene for VA-tjenestene og har lokalkunnskapen som skal til for å utvikle tjenestene, men en utfordring når takten på oppgradering og fornying av VA-infrastrukturen ikke på langt nær fyller behovet.

Norske vannledningsnett lekker. Tall fra SSB/Kostra viser at nesten 30 prosent av vannproduksjonen ved kommunale vannverk i 2015 rant ut av ledningsnettet før det kom fram til forbruker. Dette tilsier at 1,6 milliarder kroner verdt i behandlet drikkevann bare ble borte.

Det er god grunn til å anta at vanntapet kan være enda større, da mange kommuner rapporterer husholdningsforbruk som tilsier nesten kontinuerlig bruk av oppvask- og vaskemaskiner, i tillegg til at abonnentene dusjer flere timer om dagen.

Vi har lenge etterlyst en tydeligere VA-politikk på nasjonalt nivå. Men fortsatt finnes det ingen sektorlov som skal regulere forholdet mellom abonnent og produsent, og som skiller mellom de forskjellige tjenestene VA-sektoren tilbyr. Vi har ikke et sektoransvarlig departement for VA. Og det er ikke minstekrav til kvalitet på ledningsnettet.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) organiserer om lag 2.000 medlemsbedrifter, hvorav 1.400 arbeider med vann og avløp. Medlemsbedriftene våre har kapasitet til å gjennomføre prosjekter, men kommunene bruker lang tid på å få prosjektene ut. Behovet finnes, og tiden er knapp om store og uønskete hendelser på ledningsnett skal unngås.

Vi ønsker at Stortinget tar en mer aktiv rolle og tar VA-sektoren på alvor. Uten vann og avløp stopper alt opp.