Hvordan skulle vi kunnet beskrive hvordan ett av barna i praksis er blitt ødelagt av offentlig omsorg uten å være konkret? spør Thea Totland og Geir Kjell Andersland.

Hvordan skulle vi kunnet beskrive hvordan ett av barna i praksis er blitt ødelagt av offentlig omsorg uten å være konkret? spør Thea Totland og Geir Kjell Andersland.

Illustrasjonsfoto: Jessica Gow / TT
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Usaklig kritikk av barnevernsrapport

I stedet for å stupe i skyttergraven, burde FO og barnevernsansatte gripe muligheten Samnanger-rapporten gir læring, til beste for de barn og familier barnevernet skal hjelpe.

Som granskere og jurister på barnevernsfeltet gjennom mange år, ønsker vi saklig kritikk og konstruktive bidrag knyttet til Samnanger-rapporten velkommen. LO-advokat Herdis Helles innspill er dessverre ikke i den kategorien.

I Kommunal Rapport 18. mai skriver LO-advokaten på oppdrag fra de barnevernsansattes fagforening FO om rapporten. Helle er opprørt over at Samnanger kommune vurderer å gjøre tidligere ansatte rettslig ansvarlig. Dette temaet ligger utenfor hva vi har vurdert, og vil derfor ikke bli kommentert nærmere av oss.

«Utbretting av personopplysninger»

Helle fyrer imidlertid av en bredside mot vårt arbeid. Hun hevder at rapporten «bretter ut dei mest sensitive personopplysningar».

Vårt mandat som granskere har vært at det «skal sjåast på om kommunen si handtering/fremgangsmåte i sakene har vore i samsvar med gjeldande reglar, normer og verdiar». Vi ble bedt om å snu alle steiner, og være så tydelige som vi fant grunn til.

Rapporten ville hatt liten verdi om den bare i generelle vendinger skulle omtalt kritikkverdige forhold. Faktiske forhold må beskrives grundig og konkret før de drøftes og vurderes i lys av lovgivningen.

Det forundrer oss at Helle som advokat og tidligere dommer ikke forstår at det er en naturlig og nødvendig metode i denne typen arbeid. Hadde vi i rapporten kun konkludert uten å redegjøre for sakene, ville det virkelig vært grunn til å kritisere oss.

De personopplysningene som finnes i rapporten, er gjengitt etter samtykke fra de opplysningene gjelder, samt at taushetsplikten var opphevet for de nåværende og tidligere offentlig ansatte vi hadde samtaler med i granskingen.

I tillegg til samtykket er personene som omtales anonymisert.

Helle hevder at «mange av dei som bur i Samnanger-området vil likevel lett kunne lese seg til kven dei ulike opplysningane gjeld».

Det har hun nok rett i, men hvilken vekt har det? Virkeligheten er at sakene og deres aktører er godt kjent i Samnanger fra før.

Hvordan skulle en meningsfylt granskingsrapport ha sett ut om alt som sto der skulle fremstå ugjenkjennelig i en liten kommune som har vært hjemsøkt av de samme sakene i årevis?

Hvordan skulle vi kunnet beskrive hvordan ett av barna i praksis er blitt ødelagt av offentlig omsorg uten å være konkret?

«Kvalitative mangler»

LO-advokaten hevder at «rapporten har store kvalitative manglar. Det handlar både om metodikk og om ei språkføring som til dels står fram som spekulativ og insinuerande».

At FO føler seg krenket får så være. Men kvalitative mangler? Vi har nøye gjennomgått dokumenter på flere tusen sider, vi har snakket med alle berørte foreldre og barn, vi har hatt samtaler med nåværende og tidligere barnevernsansatte, samt fosterforeldre og lærere.

På dette grunnlaget har vi usminket presentert og sammenholdt de fakta vi har funnet, for så å drøfte disse opp mot «reglar, normer og verdiar», som det står i mandatet. Deretter har vi trukket våre konklusjoner.

Som advokat på oppdrag for de barnevernsansattes fagforening, seiler LO-advokat Helle selvsagt ikke under noe nøytralt flagg. Og selvsagt må hun kunne utfordre rapportens innhold og konklusjoner hvis de ikke passer hennes oppdragsgiver. Men det er lite overbevisende å påstå at rapporten er kvalitativ dårlig på et så sviktende grunnlag som det hun presenterer.

Det er for øvrig en kjensgjerning at vårt arbeid ikke bare er utført etter samme metode som tilsvarende granskinger, men at våre funn også føyer seg inn i et mønster av tilsvarende negative funn fra andre undersøkelser av barnevernets arbeid.

I stedet for å stupe i skyttergraven, burde FO og barnevernsansatte gripe denne muligheten for læring, til beste for de barn og familier barnevernet skal hjelpe.

Bruk av lovregler

Så fremhever Helle at det er et problem at rapporten «stadig brukar lovreglar som ikkje galdt på det aktuelle tidspunktet». Det er nesten den mest selsomme delen av kritikken, og igjen lurer vi på om LO-advokaten har lest rapporten.

For akkurat dette presiseres i rapporten, der det blant annet påpekes at det etter de granskede hendelsene er kommet nye lovregler, men at det er et gjennomgående trekk at nyere lovgivning langt på vei lovfester krav til barnevernet som snarere representerer en tydeliggjøring av god praksis enn en endret rettstilstand.

Mandatet var å vurdere sakene opp mot både lovgivning på det aktuelle tidspunktet og god barnevernspraksis. Vi har gjort begge deler, og har tydelig presisert hva som er nyere lovgivning når den stadfester god praksis.

Helle problematiserer også én av granskernes (Andersland) habilitet, ettersom han er tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat. Muligens burde dette vært nevnt i rapporten.

Imidlertid har Andersland tidligere ikke hatt befatning med noen av de aktuelle sakene, hvilket har vært tydelig opplyst under hele prosessen. Hadde granskingens konklusjoner gått i favør av barnevernssystemet, kunne det likevel vært naturlig å stille spørsmål ved hans upartiskhet. Når rapporten i stedet inneholder flengende kritikk av systemet, blir Helles anførsel irrelevant og underlig.

«Barneverntenesta har ansvaret for alle feil»

Helle angriper oss også fordi vi «synest ellers å tilskrive barneverntenesta i Samnanger ansvaret for alle feil dei meiner å finne».

Igjen undres vi over om advokaten kan ha lest rapporten. Som granskere med oppdrag fra et kommunestyre, forholder vi oss selvsagt til mandatet: Nemlig å vurdere kommunens håndtering/fremgangsmåte. En vurdering av andre instansers håndtering lå utenfor mandatet.

Vi ser FOs behov for deling av skyld og ansvarspulverisering, men det var altså ikke vårt mandat.

Likevel har det flere steder i rapporten vært naturlig å påpeke de følgefeil barnevernstjenestens mangelfulle og kritikkverdige arbeid fikk senere i prosessene. De er dessverre ikke enestående.

Til slutt må vi få undre oss over enda et forhold: Hvor er barneperspektivet i den kronikken advokat Helle har skrevet på oppdrag for de barnevernsansattes fagforening?

Innlegget føyer seg dessverre også inn i et mønster vi kjenner fra den fagforeningen hun representerer, der «angrep er det beste forsvar» synes å være strategien når barnevernet kritiseres.

Dette gjør etter vår mening verken systemet eller dets omdømme bedre, og LO-advokatens innlegg speiler et reaksjonsmønster som står langt unna barnets beste-perspektivet.