Brukte kontormøbler kastes i hopetall, men på 
Solbrå arbeidssenter i Asker lager 
Ole Ivar Martinsen

 nye møbler av gamle stolbein.

Brukte kontormøbler kastes i hopetall, men på 
Solbrå arbeidssenter i Asker lager 
Ole Ivar Martinsen

 nye møbler av gamle stolbein.

Illustrasjonfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Sirkulærøkonomien starter lokalt

Staten, fylkeskommunene og kommunene er mektige innkjøpere. De har derfor et særlig ansvar for å stake kursen mot et grønnere forbruk.

Hver eneste dag legger kommuner rundt om i landet fram planer for hvordan vi, bokstavelig talt, skal bygge landet. Offentlig sektor må sikre utbygging av nye skoler, barnehager, idrettshaller, kulturhus, kontorer og sykehjem. For ikke å snakke om inventaret som skal loses inn i bygningene.

Det bør bli enklere å velge brukt fremfor å kjøpe nytt. I dag er det motsatt.

Kommunene har også med tiden fått en større rolle i boligbygging, og har en viktig funksjon for at alle skal kunne ha et hjem.

Det betyr at også det offentlige må begynne å ta ansvar for å begrense klimautslipp i bygg- og anleggssektoren.

Den offentlige økonomien utgjør om lag 1.800 milliarder kroner. Dette er penger som kommunene bruker til å skaffe varer og tjenester som vi trenger for å holde samfunnet gående. Men hvordan kan de gå fram for å gjøre dette i samsvar med den nye, grønne økonomien?

I dag finnes det for eksempel ikke gode nok systemer for å bruke byggematerialer eller møbler på nytt. Det medfører at Norge i snitt kaster hele 200 flyttebiler med møbler – hver eneste uke. I EU kastes 10 millioner tonn møbler i året.

Det er rett og slett et trist skue når man tenker at dette er ressurser som kan få ny giv, enten ved å redesigne eller finne nye bruksområder.

I offentlig sektor er det som regel slik at alle møbler som ikke anses som moderne eller dimensjonert for det nye, kastes i en massiv konteiner. Møbler og byggematerialene blir så ikke kjørt til gjenbruksstasjon, men kastes som restavfall. Det betyr at vi brenner opp møbler for flerfoldige millioner hver eneste uke.

Loopfront har derfor tatt grep for å forvalte disse ressursene på en bedre måte. Det har vi gjort ved å etablere en digital plattform som fungerer som en slags Finn.no for brukte møbler og byggematerialer. 120.000 brukte møbler og bygg- og anleggsmaterialer er kartlagt i vår database, slik at kommuner og byggentreprenører lettere kan skaffe oversikt over materialer og møbler som kan brukes igjen. Det mener vi vil være et viktig steg for å gjøre bygg- og anleggsbransjen mer sirkulær.

I Asker og Oslo kommuner har de tatt i bruk dette verktøyet, og slik begynt å kartlegge, dokumentere og fasilitere gjenbruk av byggematerialer og interiør. I sløsesjokket på NRK blir førstnevnte illustrert som et eksempel på at det offentlige har klart å spare stort på å innrette boligprosjektene i sirkulær retning. Da var besparelsen på 11 millioner. Dette beløpet har siden økt til 16 millioner.

Tidligere i vår la regjering fram en klimaplan som skal stake kurset mot et grønnere samfunn fram mot 2030. I denne slår regjeringen fast at boligene vi bor i, må være klimavennlige, både før og etter de er utbygd. Det kan gjøres ved å redusere bruk av råvarer, avfallsmengde, energi og klimagassutslipp gjennom å bruke materialer og bygninger på nytt.

Klimaplanen vektlegger også statens rolle som byggherre, eiendomsforvalter og leietaker.

Med andre ord må også offentlig sektor foreta et løft for å realisere klimamålene.

Allikevel opplever vi ofte barrierene som høye for å få offentlig forvaltning til å forstå sitt samfunnsoppdrag. For hvem er egentlig ansvarlig for å realisere klimakuttene? Er det velgerne, regjeringen, Stortinget, fylkeskommunen, statsforvalteren eller kommunene selv?

Ansvaret pulveriseres i altfor stor grad, noe som betyr at vi ikke utnytter potensialet til å bygge sirkulærøkonomien.

Lokale etater kan bli flinkere til å være sitt ansvar bevisst, og samtidig lære av gründerbedriftene som ser løsninger fremfor problemer. Mange kommuner er flinke til å være innovative, men i det store bildet kan alle bli litt bedre for å kutte klimagassutslipp, redusere avfall og forvalte skattebetalernes penger mer effektivt.

Det bør bli enklere å velge brukt fremfor å kjøpe nytt. I dag er det motsatt. Derfor må man også rundt om i kommunene gjøre det enklere for offentlig sektor å velge sirkulært. Det kan lokalsamfunn over hele landet spare millioner på å gjøre. Da må de imidlertid begynne å bruke mulighetene som finnes.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.