Samarbeid i hverdag og i krise

«Kommunesektoren trenger ledere som åpner opp og bruker tilgjengelig erfaring og kunnskap. Også i krise», skriver Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet, i Kommunal Rapport 17. juni.

Hun synes mitt innlegg fra 5. juni er trist, og mener «rollefordeling og partsbegrep er svært tradisjonelt, og ligger et godt stykke unna den praksis som styrer utviklingsarbeidet i norske kommuner».

Godt og langvarig samarbeid

Øvre Eiker er en kommune som i lang tid har hatt et godt og aktivt samarbeid mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte, og som fortsatt har det.

På hver arbeidsplass er det etablert såkalte SMIA-grupper (Samarbeid, medvirkning og inkludering på arbeidsplassen), grupper der tillitsvalgt, verneombud og leder på jevnlig basis sitter sammen og snakker om ståa på arbeidsplassen.

• Les også:Trepartssamarbeid – nyttig, effektivt og klokt, også i kriseledelse (debatt)

På kommunenivå er det møte én gang i måneden, der arbeidstakerorganisasjonenes hovedtillitsvalgte eller tillitsvalgte for organisasjoner som ikke har hovedtillitsvalgt, møter kommunens ledelse, inkludert kommunedirektør.

Disse møtene er svært viktige for meg som kommunedirektør, der får jeg både informasjon fra de ansatte, vi reflekterer sammen, vi har god dialog om aktuelle saker, jeg kan gi informasjon – og vi drøfter formelt det som skal drøftes på overordnet nivå.

Ansatte og tillitsvalgte er med

De ansatte er dessuten systematisk med i prosjektgrupper eller referansegrupper i hele organisasjonen, i utviklings- og innovasjonsarbeid. Og de tillitsvalgte er invitert med på kommunedirektørens ledersamlinger, budsjettseminar med kommunestyret og en rekke andre sentrale arenaer for kommunen. Så de ansattes erfaring og kompetanse blir etterspurt og brukt, hver dag, hele året.

Skoghaug trekker fram evalueringsrapporten fra 2017 etter prosjektet Saman om ein betre kommune, der det er gjort dypdykk i 16 kommuners utviklingsarbeid med utstrakt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Øvre Eiker var en av disse 16 kommunene, og det står blant annet følgende om kommunen i rapporten: «Samtidig var det andre kommuner der trepartssamarbeidet fungerte utmerket. I disse kommunene hadde man gjerne gode erfaringer med trepartssamarbeid allerede før Saman om-prosjektet.

Dette var spesielt tydelig i Øvre Eiker, der trepartssamarbeidet har vært implementert i alt arbeidet kommunen har gjort helt siden 2007». (...) Også ansattpolitikken i kommunen skiller seg fra hva man finner mange andre steder. Siden 2007 har alt arbeidet i kommunen vært drevet gjennom trepartssamarbeid, der fagbevegelsen og ansatterepresentanter har betydelig innflytelse.»

Kunstig motsetning

Så litt til begreper. Politikere og administrasjon er begge arbeidsgivere, og er derfor ikke ulike parter. Bruken av begrepet «trepartssamarbeid» lager en kunstig motsetning mellom politikk og administrasjon.

Administrasjonen skal være politikernes forlengede arm og hjelper, bidra til gode beslutninger og så sette beslutningene ut i livet. Begrepet «part» mener jeg det sjelden er nødvendig å anvende, med unntak av i lønnsforhandlinger. Det meste av året er vi på samme side, og jobber sammen for at innbyggerne i kommunen skal mestre livene sine så godt som mulig.

Begrepet trepartssamarbeid brukes på nasjonalt nivå om samarbeidet mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakersammenslutningene og staten, og der er begrepet korrekt.

Viktig  både i krise og «fredstid»

Det er viktig å samarbeide med tillitsvalgte i en krise – like viktig som samarbeid «i fredstid». Men det bør foregå i partssamarbeidets etablerte organer, og ikke i selve kriseledelsen – som var Unni Bjerregaard Moes anliggende i det første innlegget i Kommunal Rapport om dette temaet.

Tillitsvalgte skal også slippe å stilles til ansvar for kriseledelsens beslutninger – de skal ha ryggen fri til å kritisere kriseledelsen i etterkant.