Portvokter for meninger?

Først undertegnet ni Ski-lærere et opprop som inneholdt en protest mot en påstått flytting av en flyktningfamilie. Oppropet var forfattet av en jente i 9. klasse som engasjerte seg for venninnen sin.

Deretter undertegnet rådmannen i Ski to brev: Det ene brevet var en ros til ungdomsskoleeleven for utvist engasjement i saken. Det andre brevet gikk til lærerne og ble avsluttet med følgende setninger: «Det må være opplagt at lærerne ikke hadde god nok kunnskap om familiens situasjon. Å undertegne et slikt brev med ubetinget kritikk av egen arbeidsgiver er både uakseptabelt og illojalt.» Senere har ordfører Georg Stub uttalt at «lærerne burde ha forsikret seg om at innholdet i brevet fra elevene var riktig, før de skrev under».

Dermed er det oppstått en «situasjon» i Ski kommune, en situasjon som forteller oss noe om hvordan makt utøves og en situasjon som kan lære oss noe om konflikten mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt.

Ansattes rett
«Lærersaken» i Ski er en sak som angår langt flere enn ni Ski-lærere. I sitt vesen angår den enhver offentlig ansatt, fordi den handler om noe så viktig som ytringsfrihet og kvaliteten på vårt deltakerdemokrati. Den handler om offentlige ansattes rett til å få gi uttrykk for en mening og til å delta i samfunnsdebatten - og dermed min og andre borgeres rett til å få vite hva som skjer.
Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet i det norske samfunn. Den gjelder alle. Det er ikke gjort unntak for lærere og andre offentlig ansatte. Vi har en grunnlovfestet rett til å ytre oss uten forhåndssensur. Det er inngrepet i denne retten som må begrunnes. Og det må begrunnes godt.
Lojalitetsplikten på sin side kan defineres som en plikt til å slutte opp om og ikke motarbeide arbeidsgiverens lovlige interesser. Lojalitetsplikten er imidlertid ikke absolutt. Den kan ikke strekkes lenger enn det som naturlig følger av arbeidsforholdet. Og den må dessuten konkret avveies i forhold til andre interesser - som ytringsfriheten. Det er ikke lett, og skal ikke være lett, å gi arbeidsrettslige sanksjoner mot «frimodige ytringer».
Når man skal ta stilling til om en ytring er illojal eller ikke, må man vurdere både hvilken sak det dreier seg om, formen på ytringen, innholdet i den, hensikten med den, hvem ytringer er rettet mot, den ansattes stilling og posisjon i forhold til det saken dreier seg om, om den ansatte har uttalt seg på kommunens vegne, skadet arbeidsmiljøet, avdekket interne forhold etc.
I den konkrete saken i Ski er det vanskelig for utenforstående å se hva galt lærerne har gjort. Elevoppropet hadde ingen uanstendig form, det gjaldt en sak som ikke hadde noe konkret med Ski ungdomsskole å gjøre, utover at den omtalte eleven går der, den var ikke rettet mot eller adressert til ledelsen ved ungdomsskolen, saken ligger utenfor lærernes saks- og ansvarsområde, det var en meningsytring og ingen saksopplysning. De har ikke avdekket indre forhold (annet enn høyst ufrivillig å ha vist oss takhøyden på rådmannskontoret). Og ingen har hatt lærerne mistenkt for å uttale seg på Ski kommunes vegne i denne saken.

Betenkelig
Ligger da det illojale i at meningen lærerne ga uttrykk for, var «gal»? I så fall er det meget betenkelig. For lærerne har ikke hatt noen mulighet til å skaffe seg førstehånds kunnskap på forhånd, siden hele saken om flyttingen av flyktningfamilien er unndratt offentlighet. Dersom lærerne hadde fått opplysninger, måtte de sannsynligvis ha fått dem av noen som hadde brutt sin taushetsplikt. Og da hadde kommunen hatt et annet og langt alvorligere problem å takle enn en ubehagelig meningsytring.
I realiteten har Ski kommune innført en kvalitetsgrense for ytringer - og akseptert at rådmannen skal være «meningenes portvokter». Satt på spissen: Det er ytringsfrihet kun for de meningene rådmannen mener kan passere.
Vi har et alvorlig demokratisk problem dersom vi aksepterer at det kuner maktens standpunkt som skal få lov til å komme fram, og at avvik fra dette skal straffes. Kvaliteten på en demokrati avgjøres av vår evne til å tåle den avvikende ytringer, den «gale» ytring, og vår evne til å takle motstand. I så måte er kommunedemokratiet i Ski skrøpelig. Dersom lærerne ikke kan uttale seg fritt i en slik sak, finnes det knapt noen sak i kommunen lærerne kan ytre seg om.

Et inngrep i ytringsfriheten må begrunnes. Og det må begrunnes godt.

Skrevet av: Stig Finslo