Mer kommunalisering neppe rett medisin, alle den tid private barnehager leverer tjenester av minst like høy kvalitet, og dessuten koster kommunene vesentlig mindre enn kommunale barnehager per plass, skriver Anne Lindboe.

Mer kommunalisering neppe rett medisin, alle den tid private barnehager leverer tjenester av minst like høy kvalitet, og dessuten koster kommunene vesentlig mindre enn kommunale barnehager per plass, skriver Anne Lindboe.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

PBLs modell gir verktøy for kvalitetsheving i alle barnehager

Kommunene og staten bør få sterkere insentiver til å satse på kvalitet i barnehagene. Og alle bør være trygge på at økt offentlig ressursbruk fører til økt kvalitet.

PBLs forslag til ny finansieringsordning gir kommunene verktøy til å avkorte tilskuddene dersom det finnes private barnehager som ikke oppfyller nasjonale eller lokale krav til kvalitet.

Etter at det partssammensatte Storberget-utvalget 16. juni offentliggjorde sin rapport, har den offentlige debatten i stor grad handlet om flertallets forslag til finansieringsmodell.

Staten stiller i dag like krav til innhold og kvalitet, men sikrer ikke i tilstrekkelig grad lik finansiering for å imøtekomme kravene.

Modellen som KS, Virke, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og utvalgsleder Knut Storberget står bak, gir kommunene nærmest ubegrenset styring over både egne og private barnehager.

Dette inkluderer rett til å legge ned plasser i private barnehager med stor søkermasse, for å fylle opp plasser uten søkere i kommunale barnehager.

Flertallets modell innebærer også en avvikling av den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling av barn og barnehager.

Kommunal Rapports kommentator kjøper nokså ukritisk Storberget-flertallets løsninger, og skriver at «skal knappe offentlige penger brukes best mulig til beste for barn og unge, så må kommunene får styre barnehagekjedene bedre.»

All den tid private barnehager leverer tjenester av minst like høy kvalitet, og dessuten koster kommunene vesentlig mindre enn kommunale barnehager per plass, er mer kommunalisering neppe rett medisin.

Flertallets forslag er også et grunnleggende brudd med prinsippene som har gjort barnehageforliket til en suksess nesten uten sidestykke i norsk offentlig velferd.

Derfor har vår representant i utvalget lansert en alternativ modell, som i første rekke gir mekanismer for høyere og jevnere kvalitet, og til fortsatt stort mangfold i barnehagesektoren. Men modellen gir også hver enkelt kommune gode verktøy til å styre kvalitetsutviklingen i både kommunale og private barnehager.

Dagens styring av barnehagesektoren skjer i all hovedsak på nasjonalt nivå. Det er nasjonalt vedtatt foreldrebetaling, nasjonalt vedtatt barnehagelov og rammeplan, nasjonalt vedtatte regler for søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling, nasjonale regler for samordnet opptak og nasjonale regler for pedagog- og bemanningstetthet.

For å sikre høyere og jevnere kvalitet på barnehagetilbudet til barna, er det riktig med nasjonale minimumskrav til kvalitet – og nasjonale standarder for finansiering.

Staten stiller i dag like krav til innhold og kvalitet, men sikrer ikke i tilstrekkelig grad lik finansiering for å imøtekomme kravene. Dette skaper problemer for barnehagene. Og disse problemene vil tilta dersom flertallets modellforslag blir omsatt i praktisk politikk.

Det er vanskelig å se for seg jevnere og høyere kvalitet i barnehagene dersom hver enkelt kommune fritt skal definere hvilke kriterier, nivåer og varighet som skal gjelde for tilskudd hver enkelt privat barnehage.

Derfor er flertallets forslag svært dårlig, både for familiene, barnehagene og for samfunnet som helhet.

PBL anerkjenner likevel at det lokale selvstyret skal ha en viktigere rolle i utformingen av fremtidens barnehager. Kommunene skal derfor kunne ha ambisjoner ut over nasjonale minimumskrav, og stille vilkår om innfrielse av disse for full uttelling på tilskudd.

Slik vil kommuner med ambisjoner ut over nasjonale minstekrav kunne forsikre seg om at økte tilskudd til private barnehager går til høyere kvalitet i tjenestene.

På den måten vil en få en bedre balanse enn i dag mellom nasjonal og kommunal styring av barnehagesektoren.

På den måten ivaretar man behovet for økt lokalpolitisk styring av kvaliteten uten å fjerne all forutsigbarhet for de private barnehagene.

På den måten vil konfliktnivået mellom barnehager og kommuner reduseres til et minimum.

Og på den måten sikrer man at offentlige midler går til gode velferdstjenester.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.