Ulovlig utbetalt offentlig støtte, eksempelvis til kommunalt badeanlegg som driver i konkurranse med private, skal tilbakeføres. Dette skal støttegiver kreve, på eget initiativ.

Ulovlig utbetalt offentlig støtte, eksempelvis til kommunalt badeanlegg som driver i konkurranse med private, skal tilbakeføres. Dette skal støttegiver kreve, på eget initiativ.

Foto: Ned Alley / Aftenposten
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Nytt regelverk gjør det lettere å håndheve statsstøttereglene

Med nye lovregler får kommunene plikt til å kreve ulovlig offentlig støtte tilbakebetalt. Dermed kan de håndheve regelverket uten å involvere ESA eller domstolene.

Kommuner og andre offentlige aktører er etter statsstøtteregelverket pålagt å sikre at offentlige midler ikke tilgodeser enkelte foretak fremfor andre. Det rettslige utgangspunktet er klart nok.

Det har vært en stor utfordring for kommunene og andre offentlige aktører å forholde seg til avdekkede brudd på regelverket.

På den annen side oppfattes likevel statsstøttereglene, i likhet med andre EØS-regelverk, som utilgjengelig og lite brukervennlig for de som berøres av regelverket. Forslaget om ny støtteprosesslov vil bidra til å gjøre statsstøtteregelverket mer tilgjengelig, og får særlig stor betydning for norske kommuner som støttegivere.

Formålet med statsstøtteregelverket er å hindre at offentlige midler blir brukt til å begunstige enkelte foretak eller næringer fremfor andre, for å ivareta like konkurransevilkår og et velfungerende marked. Statsstøtteregelverket oppstiller dermed begrensninger for hvilke økonomiske disposisjoner det offentlige kan foreta. Regelverket håndheves formelt av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i Brussel.

Stortinget vedtok tidligere i år en ny lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven). Ikrafttredelse forventes senere i år.

Loven vil gi nærmere anvisning på hvordan ulovlig statsstøtte skal kreves tilbakeført av støttegiver, og oppstiller konkrete plikter som etter vår vurdering får store konsekvenser for håndhevingen av statsstøtteregelverket. Dette bør både private og offentlige aktører være klar over.

Lovforslaget innebærer at støttegiver på eget initiativ skal kreve at offentlig støtte gitt i strid med regelverket, tilbakeføres. Støttegiver er den offentlige aktøren, for eksempel en kommune som har disponert offentlige midler i strid med statsstøtteregelverket.

Et enkeltvedtak som pålegger støttemottaker å betale tilbake ulovlig støtte, kan etter lovforslaget bare gå tre år tilbake i tid. Dette innebærer at en kommune ikke kan fatte vedtak om tilbakebetaling for støtte som ble tildelt i 2018.

ESA, på sin side, kan imidlertid fatte vedtak om tilbakebetaling for forhold som ligger ti år tilbake i tid.

Det er særlig kommunene som vil bli berørt av lovforslaget. Kommunene er i omfang og utbredelse de aktørene som oftest må forholde seg til statsstøtteregelverket, enten det gjelder forvaltning av eierskap i konkurranseutsatte selskaper, eller kjøp og salg av eiendom.

Dersom kommunene blir klar over brudd på statsstøtteregelverket, for eksempel gjennom en forvaltningsrevisjon, har altså kommunene en plikt til å sørge for at støtten blir tilbakeført til kommunen som støttegiver.

Ettersom støttegiver er ilagt så klare plikter etter regelverket, åpner det seg nye håndhevingsmuligheter for andre berørt parter. En privat aktør som for eksempel mener seg utsatt for ulike konkurransevilkår sammenlignet med offentlig eid konkurrent, eller som opplever at en konkurrent har fått kjøpe en tomt av kommunen til et beløp lavere enn markedsverdi, kan rette et krav mot den aktuelle kommunen og kreve at kommunen krever tilbakeføring etter støtteprosessloven.

Den private aktøren kan også anlegge søksmål mot kommunen dersom kravet ikke fører fram.

Statsstøtteregelverket er et tidvis komplisert og krevende regelverk, hvor det skal godt gjøres at en kommune ikke har noen skjeletter i skapet. Det har vært en stor utfordring for kommunene og andre offentlige aktører å forholde seg til avdekkede brudd på regelverket.

Med den nye støtteprosessloven blir det nå mulig for kommunene og andre offentlige aktører å håndheve og reparere brudd på statsstøtteregelverket uten å involvere ESA eller domstolene.

Tilbakeføringsplikten innebærer en klargjøring av støttegivers plikter ved brudd på statsstøtteregelverket, og medfører en betydelig endring for kommuners og andre støttegiveres håndteringen av brudd på regelverket.

Tiden vil vise hvordan tilbakeføringsplikten slår ut i praksis. Det er uansett klart at lovforslaget gir både offentlige og private aktører de nødvendige verktøy for å håndheve brudd på statsstøtteregelverket og gjenopprette konkurransesituasjonen på markedet. Dette vil gi statsstøtteregelverket en ytterligere brodd i praksis.