La fag og kompetanse styre!

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup tar til orde for mer mål- og resultatstyring i offentlig sektor i sin kronikk om stortingsmeldingen «En innovativ offentlig sektor» som regjeringen la fram 23. juni. Det er å gå baklengs inn i framtida.

Astrup nevner eksempler på områder han mener private kan bidra til med innovasjon, men det han likevel overser, er at private skal tjene penger på sine nyvinninger og derfor er lite villige til å dele dem. For offentlig sektor er nye ideer og løsninger et gode vi vil dele med så mange som mulig.

I selve stortingsmeldingen beskrives både parts- og trepartssamarbeidet som fundamentalt i innovasjonsarbeidet, men i ytringen er det glemt. Det kan se ut som om statsråden mener at innovasjon bare foregår i private virksomheter.

Intet kan være mer feil. Det er høy innovasjonstakt i offentlig sektor i Norge, og det går fram av stortingsmeldingen.

Må kunne prøve nye ting

Målstyring og ulike kontrollregimer legger sperrer for utviklingsarbeid fordi det er liten åpning for prøving og feiling. Dette går fram i meldingen, som viser til at «regjeringen vil (…) jobbe for å redusere antall mål- og aktivitetskrav til statlige virksomheter». Det er bra.

Det blir spennende å høre hvordan regjeringen skal gjøre dette. Meldingen fastslår også at de «vil fastholde tillitsbasert mål- og resultatstyring som et grunnleggende prinsipp i staten».

En selvmotsigelse

Tillitsbasert styring – det høres ut som en motsetning. De ulike tillitsreformene som innføres i Oslo og mange andre kommuner bygger på at den enkelte medarbeider skal bruke egen faglighet og kompetanse for å gi det beste tilbudet til innbyggerne.

Det finnes en lang rekke eksempler på at målstyring er det motsatte av produktivitet. Hvis målet for eksempel er å behandle et visst antall saker per dag, så blir det de enkleste, ikke de viktigste sakene som prioriteres.

Fagforbundet bidrar til innovasjon

Fagforbundet har bidratt til flere nasjonale utviklingsprogram og prosjekter for å skape innovasjon og utvikling.

De to nasjonale samarbeidsprosjektene «Nye kommuner» og «Digitalisering og kompetanse i kommunene» ble offisielt avsluttet i fjor. Etter to års arbeid var partene enige om at programmene hadde hatt positive effekter, og at de ønsket å fortsette samarbeidet.

Lokalt trepartssamarbeid

Programmene har ført til en modning i mange kommuner for denne type samarbeid mellom de tre partene lokalt, sa nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug under den offisielle avslutningen av programmene.

Programmene var et samarbeid mellom LO Kommune, Akademikerne, YS Kommune, Unio – og KMD og KS.

Digital omstilling er aktuelt i Kommune-Norge. Det ble gjort tydelig av de vel 70 kommunene som deltok i programmet om digitalisering. Programmet satte søkelys på hvor vesentlig det er med involvering av medarbeidere og tillitsvalgte i digitale omstillinger.

I evalueringen viste flere av deltakerkommunene til at programmet har endret måten de involverer de tillitsvalgte på, mens andre understreket viktigheten av samarbeid med andre kommuner i egen region.

Ansatte og ansattes organisasjoner må med

I april lanserte Nikolai Astrup sin plan for å systematisere innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål. Det ble understreket at alle deler av samfunnet må delta hvis vi skal lykkes med å nå målene. Det skal blant annet inviteres til innspillsmøter med sivilsamfunn, næringsliv, akademia og offentlige virksomheter, men heller ikke her er partene i arbeidslivet nevnt.

Fagforbundet er for samarbeid med frivillige aktører, involvering og bruk av lokale leverandører. Offentlig sektor er en stor aktør og utgjør de største kjøperne av varer og tjenester.

Det skal offentlig sektor fortsette med. Derfor er det viktig at ansatte og ansattes organisasjoner er med i innovasjons- og utviklingsarbeid. Man får i pose og sekk, gjennomføringskraften øker, og man sikrer økt kompetanse i prosessen. Bare prøv!