Ære til Generalistkommuneutvalget for at de tok opp betydningen av digitalisering for oppgaveløsning og fornyelse i kommunesektoren, skriver Gjermund Lanestedt. Men de kunne gått mye dypere inn i det, mener han. Her utvalgsleder Tom Cato Karlsen under framleggelsen av utvalgets utredning.

Ære til Generalistkommuneutvalget for at de tok opp betydningen av digitalisering for oppgaveløsning og fornyelse i kommunesektoren, skriver Gjermund Lanestedt. Men de kunne gått mye dypere inn i det, mener han. Her utvalgsleder Tom Cato Karlsen under framleggelsen av utvalgets utredning.

Foto: Terje Lien
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Krevende å opprettholde generalistkommunen

Generalistkommuneutvalget påpeker at småkommunene vil slite med å fylle sine roller, og med sin digitale transformasjon. Men flere av løsningsforslagene er antakelig urealistiske.

Digitalisering legger premisser for oppgaveløsningen og fornyelsen på alle områder i kommunene. Det gir mening å dvele ved temaet i en NOU som skal danne grunnlag for videreutviklingen av kommunesektoren. Ære til utvalget som har gjort nettopp det. Men de kunne ha gått mye dypere inn i det, gitt digitaliseringens gjennomgripende betydning for oppgaveløsningen i offentlig sektor.

Generalistkommunen består, men til hvilken pris?

Utvalget understreker at kommuner må innovere og digitalisere for fortsatt å kunne tilby gode tjenester. For eksempel trengs teknologi som kan dempe bemanningsveksten i helse- og omsorgssektoren – slik Helsepersonellkommisjonen påpekte.

Men mange småkommuner mangler kompetanse og administrativ kapasitet. Digitaliseringsarbeidet krever ressurser de ikke har, og deres digitale modenhet er lav. KS’ arbeidsgivermonitor 2021 viser at 70 prosent av kommunene i meget eller ganske stor grad har behov for mer generell digital kompetanse.

Mange strever også med gevinstuttaket. «Gevinstrealisering ved digitalisering» topper kommunenes arbeidsgiverutfordringer.

Utvalget understreker at utviklingen forsterker bildet. Kommunene vil trenge mer spesialisert kompetanse og kapasitet i administrasjonene, til strategisk utviklingsarbeid og innovasjon, digitalisering, tverrfaglig samarbeid, innbyggerorientering og organisasjonsutvikling. Frykten er at mange småkommuner havner i digitalt utenforskap.

Generalistkommuneprinsippet innebærer at alle kommuner har samme ansvar for lovfestede oppgaver, uavhengig av størrelse, struktur eller økonomi. Utvalget ønsker dette videreført. Oppgaver bør ikke overføres til staten eller fylkeskommunene. Selv om det her er dissens, er utvalgets hovedforslag at det trengs større kommuner og sterkere insentiver og virkemidler for sammenslåing.

Men utvalget tar også til orde for mer interkommunalt samarbeid, herunder på innovasjons- og digitaliseringsområdet. Høyt spesialiserte systemkrav – for eksempel avanserte digitale løsninger – bør møtes med faste samarbeidskonstellasjoner. Felles, regionale plankontorer er ett eksempel. Kommuner med særlige utfordringer bør kunne pålegges samarbeid, mener utvalgsflertallet.

Økt digitalisering nevnes – paradoksalt nok – også som løsning. Digitalisering dekker opp for manglende kapasitet og kompetanse, selv om jo nettopp manglende kompetanse hindrer digitaliseringsarbeidet. Kunstig intelligens og automatisering kan effektivisere og frigjøre ressurser. Men å ta i bruk kunstig intelligens krever kompetanse som ikke finnes.

Videre: Det regionale og nasjonale samarbeidet om digitalisering må styrkes. Det peker i retning av et sterkt KS, mer involverte fylkeskommuner og regionale nettverk.

Staten bør bidra med dataressurser og digital infrastruktur. Sentralt samarbeid og tilretteleggende stat virker i utgangspunktet fornuftig. Her er utvalget inne på viktige ting, men kunne gått lenger i å drøfte statens rolle som premissgiver for en digital, sammenhengende offentlig sektor.

Utvalget peker på løsninger som ikke nødvendigvis er realistiske. Ressurssterke kommuner kan kanskje pålegges å samarbeide med omkringliggende småkommuner – men hva gjør regioner hvor alle kommuner har lite ressurser?

Hvor langt skalerer digitaliseringsnettverkene og KS? Har småkommunene ressurser til å samarbeide (for det er også krevende)? Vil mer samarbeid automatisk gi økt kapasitet til digitalisering?

Et spørsmål her er om det som utpekes som mest sentralt i digitaliserings- og innovasjonssammenheng, uansett må håndteres i hver enkelt kommune. Er samarbeid om organisasjonsutvikling og gevinstrealisering egentlig mulig?

Staten vil også ha utfordringer med å «hjelpe» kommunene. Mye tyder på at dagens digitale fellestjenester i staten allerede er kraftig underfinansiert. I tillegg til investeringsbehov og økte driftskostnader, må samfunnsoppdraget til flere av fagdirektoratene redefineres. De dyttes inn i sentrale roller i dataøkosystemene. Det er ikke feil tenkt, men kostnadene må ikke ignoreres.

Generalistkommunen består, men til hvilken pris? Utvalget peker på tiltak som bøter på at halvparten av kommunene har færre enn 5.000 innbyggere og ofte lite ressurser. De foreslåtte tiltakene er ikke trivielle, og det blir spennende å se regjeringens oppfølging.

Så kan jeg ikke dy meg for å tenke at småkommunene for enkelt fritas for ansvar. Det er forskjeller i omfanget av digitalisering og innovasjon, selv mellom småkommunene. Hvorfor det? Svaret ligger ofte i god ledelse – mer enn i folketall, økonomi og sentralitet.