Den store, regulerbare vannkraften vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn når ny, uregulerbar kraftproduksjon fases inn i systemet, påpeker Nettverk for kommunale vannkrafteiere.

Den store, regulerbare vannkraften vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn når ny, uregulerbar kraftproduksjon fases inn i systemet, påpeker Nettverk for kommunale vannkrafteiere.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kraftselskapene må kunne skape grønne arbeidsplasser

En klimapolitikk som oppleves rettferdig, er viktig. Også fordelingen av verdiskapingen fra fornybar kraftproduksjon må bli mer rettferdig.

Klimakrisen er vår tids største utfordring og må møtes med mer enn slagord og symbolpolitikk. Vi trenger en klimapolitikk som har legitimitet i befolkningen, og som oppleves som rettferdig.

Det er gjennom kraftselskapene vi kan øke produksjonen av regulerbar vannkraft.

En god og rettferdig klimapolitikk reduserer utslippene globalt og lokalt, samtidig som den gir økt verdiskaping og flere lønnsomme grønne arbeidsplasser over hele landet.

Norge har de aller beste forutsetningene for å bygge en ny klimavennlig industri basert på fornybare ressurser, samtidig som vi ivaretar og utvikler eksisterende kraftforedlende landbasert industri.

Vårt fremste fortrinn er vannkraften. Vannkraften var den viktigste driveren for industrialiseringen av Norge, og den la grunnlaget for fremveksten av den norske velferdsstaten.

Vannkraften står for over 90 prosent av norsk kraftproduksjon og er ryggraden i kraftsystemet. Den store regulerbare vannkraften vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn når ny, uregulerbar kraftproduksjon fases inn i systemet.

I tillegg bidrar reguleringsevnen til å forhindre og dempe flomskader i forbindelse med ekstremvær, noe vi opplever stadig oftere som følge av klimakrisen.

Hvilke rammebetingelser regjeringen legger til grunn, vil være av avgjørende betydning for hvorvidt man lykkes med å skape en klimapolitikk som oppleves rettferdig og som legger et godt grunnlag for økt verdiskaping og nye lønnsomme grønne arbeidsplasser.

Ambisjonsnivået i energi- og klimapolitikken må ta høyde for at vi skal innfri klimaforpliktelser for både 2030 og 2050, og samtidig stimulere til en ambisiøs industripolitikk for hele landet. Prognoser fra både NVE og Statnett viser at det i årene som kommer, vil være behov for økt kraftproduksjon og utvikling av kraftnettet.

Lokale og regionale kraftselskaper vil spille en viktig rolle for om vi som nasjon skal lykkes med å innfri våre klimaforpliktelser, og om vi når målet om omstilling gjennom økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Det er gjennom kraftselskapene vi kan øke produksjonen av regulerbar vannkraft.

Samtidig er lokale og regionale kraftselskaper katalysatorer i sine regioner når det gjelder satsing på nye bærekraftige arbeidsplasser. For at selskapene også i fremtiden skal ivareta sin viktige samfunnsrolle, er det avgjørende at rammebetingelsene legges til rette.

Nettverk for kommunale vannkrafteiere er derfor opptatt av at den nye regjeringen tar en gjennomgang av skattenivået for eksisterende vannkraft for å bidra til å øke investeringsevnen i oppgraderinger og utvidelser av norsk vannkraftproduksjon.

I tillegg er det behov for en mer rettmessig fordeling av verdiskapingen i norsk vannkraftproduksjon mellom stat og kommuner. Dette uten at det går ut over vertskommunene for vannkraftproduksjon sine ordninger.

De siste årene har staten slått kloa i stadig mer av verdiskapingen fra vannkraftproduksjon og sitter nå igjen med 2/3 av verdiene. Ifølge beregninger THEMA Consulting Group har gjort, er nettoøkningen i skatteprovenyet til staten fra vannkraftproduksjon på ca. 14 milliarder kroner i perioden 2007–2019.

Dette er hemmende for kraftselskapenes muligheter til å bidra til å skape ny industri og lønnsomme grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt – arbeidsplasser vi som nasjon vil være helt avhengige av for å lykkes med den store omstillingen vi står overfor.

Nettverk for kommunale vannkrafteiere er også opptatt av at den nye regjeringen utarbeider en helhetlig elektrifiseringsstrategi som kobler klimamål med industrielle muligheter og utbedringer i kraftsystemet. Elektrifiseringsstrategien bør utvikles som en oppfølging av klimaplanen for 2021-2030, samt stortingsmeldingen om fremtidig verdiskaping fra norske energiressurser.

Det er også viktig at vi får et tydelig regelverk for offentlige anskaffelser med en sterkere vekting av klima og miljø. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 600 milliarder kroner årlig. En sterkere vekting av miljø og klima vil bidra til å skape et hjemmemarked for grønne løsninger, produkter og tjenester som vil gi norske bedrifter og kompetanse en plattform for eksport.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.