Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Konkurranseutsetting i offentlig sektor

Målsettingen for all tjenesteyting må være å gi brukerne kvalitativt gode tjenester. KrF mener at konkurranse også innen offentlig virksomhet kan være et nyttig virkemiddel for å nå dette målet. Konkurranseutsetting må ikke forveksles med privatisering.

Økende krav om effektivisering av offentlig sektor gjør spørsmålet om konkurranseutsetting av tjenester til et høyaktuelt tema. Det er lenge siden det offentlige Norge begynte med konkurranseutsetting av tekniske tjenester som snøbrøyting og søppeltømming. Her er det gjort mange gode erfaringer som det står liten strid om.


Det som nå skaper uenighet, er at kravet om konkurranseutsetting reises på bred front, innenfor alle typer offentlige tjenester. Spørsmålet om konkurranseutsetting innenfor omsorgssektoren har vakt motreaksjoner av en helt annen kategori enn ved tekniske tjenester.


KrF mener konkurranseutsetting er et aktuelt virkemiddel for å oppnå en bedre og mer effektiv løsing av oppgavene. Men det er viktige betingelser som må innfris for at dette skal bli vellykket. Det er betingelser som i prinsippet gjelder all form for konkurranseutsetting. Ved konkurranseutsetting i omsorgssektoren møter en i tillegg helt spesielle utfordringer.



Vi trenger erfaringer

Det offentlige har som oppgave å ivareta samfunnsborgernes velferd, mens kommersielle tjenesteytere har til formål å skaffe avkastning på investert kapital. Det offentlige har et tjenestemotiv, mens kommersielle aktører har et fortjenestemotiv. Dette stiller stort krav til anbudsinnbydelse og kontrakt. En må være tydelig på hvilke krav som stilles til tjenesten, produktet som leveres må kontrolleres, og en må ivareta forholdet til brukerne og de ansatte.


Kompetanse om anbudsprosess, kvalitetsbeskrivelse og oppfølging er i dag under utvikling i Kommune-Norge. KrF er derfor skeptisk til umiddelbart å iverksette konkurranseutsetting i omsorgssektoren på bred front. Likevel er vi positive til at noen kommuner går foran og skaffer erfaring. Erfaringene fra dette bør evalueres, før man eventuelt går videre med konkurranseutsetting i større omfang.


Ved konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester vil det være ekstra stort behov for grundig kartlegging og beskrivelse av oppgaven. Dette skyldes ulike individuelle og stadig skiftende behov som gjør det særlig vanskelig å definere tjenesten presist. Hver enkelt person har sine egne behov og sin egen opplevelse av hva god kvalitet er for dem. For KrF er det meget viktig å sikre at effektiviseringen ikke fører til at det kun er den tekniske siden av pleiearbeidet som vektlegges. Pleiearbeidet skal også møte sosiale og eksistensielle behov. Det har stor forebyggende effekt.


Selv om tjenesten overlates til en utenforstående aktør, må kommunen fremdeles være den ansvarlige overfor befolkningen i forhold til tjenestens innhold, kvalitet, finansiering og tilgjengelighet.



Ikke nye monopol

Konkurranseutsetting må ikke føre til at et offentlig monopol blir erstattet med et avhengighetsforhold til én eller noen få leverandører. Like viktig som å skape et konkurransemarked, er det å opprettholde dette konkurransemarkedet. Mangel på konkurranse kan over tid føre til dyrere tjenester. Det offentlige bør derfor tilpasse størrelse og lengde på kontraktene til markedsforholdene.


Konkurranseutsetting har den positive effekt at kommunene i større grad går sin egen virksomhet etter i sømmene. At de selv noen ganger går ut som vinner av viktige anbudskonkurranser, viser at selve anbudsprosessen også gir positive effekter internt.


Ved vurderingen av konkurranseutsetting skal vi ikke glemme at det også finnes andre måter for å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon. En undersøkelse foretatt av Konkurransetilsynet i 1998 viser at interkommunalt samarbeid er det enkeltstående kostnadsreduserende tiltak som i seg selv har størst effekt, med en besparelse i gjennomsnitt på 27,3 prosent.


Dersom det offentlige makter å effektivisere sin egen virksomhet, vil effektiviseringsgevinsten tilfalle en selv istedenfor en privat aktør. Men det ene behøver ikke utelukke det andre.

Skrevet av: Valgerd Svarstad Haugland