Kommunene må legge til rette for samarbeid med private for å bedre folkehelsa

Norge står overfor et kjempeproblem tilknyttet befolkningens fysiske helse, og problemet bare vokser. I dag er hele 70 prosent av den norske befolkningen å anse som inaktive, og står ifølge Helsedirektoratet i reell fare for å pådra seg ulike former for helserelaterte sykdommer.

Det er alvorlig, fordi vi vet at dårlig helse både skader den enkelte og er dyrt for samfunnet. Flere må ha medisinsk behandling og flere faller helt eller delvis ut av arbeidslivet. Bedre folkehelse koster penger, men alternativet er mye dyrere. Overvekt alene koster samfunnet årlig 68 milliarder helsekroner.

I Norge er det kommunene som har det lovpålagte ansvaret for å tilby innbyggerne helsefremmende og forebyggende helsetjenester. Kommunene kan velge hvordan de ønsker å løse denne oppgaven. Omtrent 60 prosent av landets kommuner har opprettet frisklivssentraler som dekker bortimot 80 prosent av den norske befolkningen. Til sammenligning bor over 90 prosent i en kommune med minst ett treningssenter. Med andre ord det er ikke dekningsgraden av aktivitetstilbud som er den største utfordringen.

I dag er det en rekke kommunale treningssentre som faktisk utkonkurrerer private og motarbeider privat initiativ for økt aktivitet blant befolkningen. Et av flere eksempler er Drøbak kommunes finansiering av det kommunale treningssentret Bølgen. Dette er et paradoks, i og med at de fleste kommuner sliter med stramme budsjetter og at private treningssentrene er en viktig del av både det totale helsetilbudet i kommunen og det lokale næringslivet. Treningssentrene gir lokale arbeidsplasser, utgjør viktige sosiale arenaer og tilbyr helsefremmende aktiviteter som reduserer sykefravær og uførhet.

Heller enn å fortrenge private treningssentre, bør kommunene satse på økt offentlig-privat samarbeid. Kommunene og treningssentrene må jobbe tettere sammen for å kartlegge innbyggernes behov, slik kan kommunens totale treningstilbud tilpasses lokale forhold og individuelle behov. Offentlig-privat samarbeid dreier seg ikke om ideologi, men effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Hvordan får vi mest aktivitet til lavest mulig pris? Det er klart at innbyggerne vil få et best mulig totaltilbud ved at kommunene og treningssentrene etablerer en felles aktivitetsplan og jobber målrettet sammen for å oppnå vesentlige helsegevinster.

I praksis kan blant annet legestanden og Nav henvise personer med helseutfordringer til treningssentrene, på lik linje med frisklivssentraler. Treningssentrene kan tilby flere aktiviteter, personlig trenere og tilgang på treningsapparater til sent på kveld. Det er klart at innbyggerne vil få et best mulig totaltilbud ved at kommunene og treningssentrene etablerer en felles aktivitetsplan og jobber målrettet sammen for å oppnå vesentlige helsegevinster.

Det er en myte at inaktivitet skyldes latskap. De fleste av oss trenger faktisk profesjonell og kompetent hjelp for å komme i gang med en mer aktiv hverdag. Kommunene må erkjenne og verdsette at treningssentrene sitter på essensiell spisskompetanse innenfor trening, helse og kosthold. De ansatte er utdannede og kompetente personlige trenere med tilgang på behovsdekkende treningsapparater.

Treningssenterbransjen inviterer alle landets kommuner til en felles dugnad, der formålet er økt aktivitet blant hele befolkningen. Hvis vi får ut potensialet, kan det bli store helsegevinster i årene som kommer.