I kommuneplanens arealdel bør det tas hensyn til fremtidige behov for bærekraftige løsninger både for vann og avløp, men ikke minst for avfallshåndtering. Det er nok eksempler på at dette ikke har skjedd, skriver Hartvig Munthe-Kaas.

I kommuneplanens arealdel bør det tas hensyn til fremtidige behov for bærekraftige løsninger både for vann og avløp, men ikke minst for avfallshåndtering. Det er nok eksempler på at dette ikke har skjedd, skriver Hartvig Munthe-Kaas.

Foto: Javad Parsa / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunalteknikere søker planleggere

Det nytter ikke at vi alle sitter på hver vår tue. Vi må i fellesskap bryte barrierene og gjøre hverandre gode.

Vann, avløp og renovasjon må sørge for å bli inkludert i kommunenes overordnede planlegging. Forutsetningen er at tekniske etater gjør relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig.

Flere kommuner bør involvere fagmiljøene i den overordnede planleggingen.

Flere fagnettverk i regi av Norsk kommunalteknisk forening (NKF) har tatt opp manglende dialog mellom planavdelingen og fagansvarlige for kommuners tekniske tjenester. Ett av mange spørsmål er hvordan vann, avløp og renovasjon (VAR) tas inn som en integrert og sentral del av kommunal planlegging.

For meg er løsningen åpenbar: Flere må snakke sammen og vi må ha respekt for hverandres ståsted og utgangspunkt. Alle parter er like viktige uavhengig av om det er politikere, kommunens administrative ledelse, planavdelingene eller fagmiljøene innen VAR.

For å få til dialogen må alle bidra og bryte ned siloene mellom de ulike partene i kommunen. Viktig er selvfølgelig også statlige rammer for kommunal virksomhet.

Noe av utfordringen ligger i det offentlige planverket, og da spesielt plan- og bygningsloven (PBL).

Allerede i § 1–1. Lovens formål slås det fast viktige premisser for all kommunal planlegging:

  • Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
  • Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
  • Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.
  • Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Dagens lovgiving hindrer ikke mer og bedre samarbeid mellom politikere, kommuneadministrasjonen og tekniske fagenheter. En del av løsningen er større grad av samskaping. Det er et moteord som brer om seg.

Samskaping handler om å invitere inn til likeverdige, samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvalting og politiske myndigheter.

En nyttig inspirasjon til bedre dialog og samhandling kan være veilederen som KS sammen med partnere, har utarbeidet for samskapende innovasjon i kommuner.

Det nytter ikke at vi alle sitter på hver vår tue. Vi må i fellesskap bryte barrierene og gjøre hverandre gode.

For å bli lyttet til og tatt med på råd må alle innen VAR også bidra til å gjøre sitt fagområde til relevant, viktig og interessant for planavdelingen i kommunen.

Politikerne som vedtar planene, er også viktige. De bruker fritiden på vervet og er ikke spesialister på kommunaltekniske tjenester.

Av egen erfaring kan jeg si at faglige innspill og kunnskap fra administrasjonen alltid blir lyttet til. Politikere trenger fakta og konsekvensutredning for å ta de gode beslutningene, også fra de som er involvert i kommunaltekniske tjenester.

Vann, avløp og renovasjon er fragmenterte fagfelt. Rammer for arbeidet gis gjennom en rekke sentrale og lokale lover, forskrifter, retningslinjer, normer og plandokumenter.

Flere kommuner bør involvere fagmiljøene i den overordnede planleggingen. Enkelte kommuner har allerede vedtatt hovedplaner for vann og avløp som del av kommuneplaners samfunnsdel.

I kommuneplanens arealdel bør det tas hensyn til fremtidige behov for bærekraftige løsninger både for vann og avløp, men ikke minst for avfallshåndtering.

Det er nok eksempler på at dette ikke har skjedd. Et eksempel er utbyggingen av Bjørvika i Oslo, hvor planleggerne «glemte» avfallsløsning for boligene. Først da utbyggingen var i full gang, kom forslag til løsning.

Når flere har samme budskap, er det lettere å få gjennomslag. Kanskje er tiden inne for å etablere flere fagnettverk for vann, avløp og renovasjon? NKF er beredt til å bidra i den sammenhengen.