For små kommuner kan det dreie seg om titalls millioner kroner som blir holdt tilbake, for større hundretalls millioner kroner, skriver Rolf Sverre Asp.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Debatt

Kommunale milliarder står innelåst

Konkurranse om kommunal tjenestepensjon er en vinn-vinn-situasjon. De ansatte får samme pensjon, og kommunen får mer penger til velferd.

Kommunene har over 10 milliarder kroner i innskutt egenkapital i KLP. Denne investeringen har gjennom årene gitt mer enn 13 milliarder kroner i avkastning. Men selskapet vil ikke gi fra seg noe av avkastningen hvis de bytter pensjonsleverandør.

For små kommuner kan det dreie seg om titalls millioner kroner som blir holdt tilbake, og for større kommuner hundretalls millioner kroner.

Kommunene kan endre denne praksisen når saken skal opp på KLPs generalforsamling i mai 2020.

Egenkapital bundet opp i KLP kunne alternativt ha blitt benyttet til andre gode formål i kommunen.

Konkurranse om kommunal tjenestepensjon er en vinn-vinn-situasjon. De ansatte får samme pensjon, og kommunen får mer penger til velferd. KLPs soliditet svekkes nødvendigvis heller ikke av at kommunen tar med seg både forpliktelser og egenkapital ut av selskapet. Dette går fram av rapporten «Kommuneøkonomi og valg av pensjonsleverandør», som er skrevet på oppdrag for Storebrand.

KLP forvalter svimlende 500 milliarder kroner for norske kommuner, helseforetak og kommunale bedrifter. Forvaltningen skjer i praksis uten konkurranse.

Konkurransetilsynet har tidligere uttalt at potensialet for kostnadsbesparelser ved økt konkurranse i dette markedet er stort, og en besparelse på bare 1 promille vil utgjøre en halv milliard kroner.

Kommunene kan oppfylle sine pensjonsforpliktelser på flere måter: Som kunde og eier i KLP, som sponsor for egen pensjonskasse eller som kunde i et annet livsforsikringsselskap.

Som eier i KLP, må kommunene tilføre selskapet egenkapital. I andre livsforsikringsselskap er ikke det et krav. Egenkapitalinnskuddene i KLP har en kostnad som kommunene må være bevisste på.

Egenkapital bundet opp i KLP kunne alternativt ha blitt benyttet til andre gode formål i kommunen. For eksempel hadde Stavanger kommune ved utgangen av 2018 skutt inn 214 millioner kroner i egenkapital i KLP. Hvis kommunen bare hadde vært kunde, og ikke eier, kunne de 214 millionene heller finansiert ti års drift av enten 21 sykehjemsplasser, 37 lærere eller nesten 150 barnehageplasser.

Kommuner som ønsker å skifte til en annen leverandør av offentlig tjenestepensjon mister sin opptjente egenkapital. Dette skaper en sterk innlåsingseffekt, som har opphav i KLPs egne selskapsvedtekter.

Administrasjonen i KLP har nå foreslått at det gjøres vedtektsendringer, men det gjelder bare fremtidig avkastning. Ved generalforsamlingen i mai 2020 bør kommunenes utsendinger sørge for vedtektsendringer som sikrer at kommunene også får med seg sin andel av de mer enn 13 milliardene som er opptjent i KLP til nå.

KLP og Storebrand fikk nylig konkurrere om å levere tjenestepensjon for ansatte i Nye Øygarden kommune, og i tiden fremover kommer flere kommuner til å legge pensjonsordningene ut på anbud.

Konkurransen skjerpes, og tilbyderne må bevise at de er konkurransedyktige. Det vil være til glede for samfunnet som helhet, for kommunene og ikke minst for kommunenes innbyggere.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.