Det nasjonale samarbeidet mellom regjeringen og KS om innovasjon og bærekraft gir kraft og retning i bærekraftsarbeidet, mener styringsgruppen i Bærekraftsnettverket.

Det nasjonale samarbeidet mellom regjeringen og KS om innovasjon og bærekraft gir kraft og retning i bærekraftsarbeidet, mener styringsgruppen i Bærekraftsnettverket.

Foto: Glen Musk / Trondheim kommune
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ja, vi gjør jobben!

Bærekraftsnettverket gjør jobben med å skape fart, samordning og handling for å gjøre kommuner og fylkeskommuner bærekraftige innen 2030.

FN understreker at kommunesektoren har en avgjørende rolle i arbeidet for nå bærekraftsmålene. I et debattinnlegg i Kommunal Rapport 26. mai kommer Norunn Tveiten Benestad (H) og Torill Eidsheim (H) med en oppfordring til KS, kommuner og fylkeskommuner om at arbeidet må skje raskt.

Kommuner og fylkeskommuner er viktige utstillingsvinduer for fremtidens løsninger.

Bærekraftsnettverket startet av kommuner og fylkeskommuner, gjør nettopp den jobben som etterspørres i innlegget.

Norge sluttet seg til FNs bærekraftsmål i 2015. De 17 målene er anerkjent, også av regjeringen, som verdens felles arbeidsplan for å sikre grunnleggende samfunns- og naturverdier, samt en bærekraftig økonomisk utvikling.

I 2019 dannet en rekke norske fylkeskommuner og kommuner, sammen med KS, det nasjonale Bærekraftsnettverket. Hovedmålsettingen er å få fart, samordning og konkret handling for å gjøre kommuner og fylkeskommuner bærekraftige innen 2030.

Hvordan ligger det an med bærekraftsmålene på lokalt nivå?

Det er vanskelig å vite hvor man skal hvis man ikke vet hvor man er. Flere av kommunene i nettverket har derfor gjennomført en evaluering basert på 92 samfunnsområder. Analysen er utviklet av FNs program for smarte og bærekraftige byer og regioner (United for Smart Sustainable Cities – U4SSC).

Med dette som utgangspunkt, får kommunene opp et internasjonalt sammenligningsgrunnlag som peker i retning av relevante løsninger på områder innenfor alt fra vann, energi, transport og bygg til sikkerhet, helse, innovasjon og utdanning. Disse resultatene vil også inngå i Norges rapportering til FN i juli.

Hva er en god plan for å nå bærekraftsmålene?

Innleggsskriverne etterlyser særlig bærekraft i offentlige innkjøp, der de påpeker at leverandører etterspør krav i leveransene.

Framtidslaben – som er opprettet av Ålesund kommune og drevet av kommunen og partnere fra næringsliv, akademia og offentlig sektor – ser på hvordan offentlige innkjøp kan bidra til bærekraftig samfunns- og næringsutvikling gjennom økt kompetanse, krav til leverandørene og ved å se på selve regelverket.

Nettverket jobber også målrettet sammen med Nasjonalt program for leverandørutvikling, som tilrettelegger for økt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Her har utslippsfrie byggeplasser, elektriske ferjer og avansert robot- og sensorteknologi blitt utviklet i et samspill mellom innkjøper og leverandør.

Nettverket vil bruke denne innkjøpsmakten vi besitter, til å fremme grønne, innovative og bærekraftige løsninger og stimulere til næringsvekst lokalt og regionalt.

Miljøer i Ålesund har utviklet verdensledende simuleringsløsninger. Asker og Kristiansand har demonstrert hvordan bærekraftsmålene kan bli integrert i plansystemet, Trondheim har skapt metodikken som Bærekraftsnettverket lener seg på, og Bodø har sammen med byens fotballag engasjert lokale aktører til å se nytt potensial i sin samfunnsrolle. For å nevne noe.

Nettverket har sikret at tiltakene som én kommune opplever som suksess, fort blir delt, videreutviklet og implementert hos de andre kommunene. Dette skaper inspirasjon og drivkraft, som gjør at utviklingen skyter fart.

KS bidrar gjennom sine arenaer til at hele kommunesektoren kan dra nytte av dette. En god plan for å nå bærekraftsmålene må ta utgangspunkt i det regionale og lokale arbeidet, og bidra til sammenheng på tvers av forvaltningsnivåene.

Hvordan kobler vi lokale behov med bærekraftige løsninger?

De fleste løsningene som skal på plass, vil trolig bygge på kunnskap og teknologi som allerede finnes. Når norske kunnskapsmiljøer og næringsliv har løsninger, er dette noe en hel verden etterspør og vil betale for.

Kommuner og fylkeskommuner er viktige utstillingsvinduer for fremtidens løsninger. Det må sikres en helhetlig arbeidsform som involverer næringslivet, akademia og sivilsamfunnet, og sikrer Stortinget tilstrekkelig informasjon.

Norge mangler fortsatt et godt, nasjonalt system for å dokumentere resultater av bærekraftsmålene. Bærekraftsnettverket har gjort en stor jobb med å sammenstille de dataene som finnes og gjøre det lettere å koble løsninger, behov og oppnådde resultater.

Det nasjonale samarbeidet mellom regjeringen og KS om innovasjon og bærekraft gir kraft og retning i dette arbeidet. Vi må samarbeide for å nå målene. Vi inviterer derfor nasjonale myndigheter til å ta plass rundt bordet sammen med Bærekraftsnettverket, slik at vi sammen kan bygge videre på arbeidet som skjer lokalt og regionalt.

Underskriverne er medlemmer av styringsgruppen i Bærekraftsnettverket.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.