Ja til rusreformen

Forslaget legger opp til en holdnings- og praksisendring, og gjør vi det riktig, kan vi få en av de største sosialpolitiske reformene i vår tid. Det innebærer likevel at myndighetene er villig til å stille mer ressurser til rådighet. Det koster å yte gode hjelpetiltak og sikre god ivaretakelse av den enkelte. Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv.

Vi hører nå at mange er bekymret for innholdet i hjelpetiltakene som skal erstatte straff, og noen tolker reformen slik at rusbruk ikke lenger får konsekvenser. Mange er bekymret for at vi mister et viktig verktøy for å nå de yngste ved å ta ansvar bort fra politiet.

• Les også: Regjeringen vil pålegge kommuner en ny narkotikatjeneste

FO organiserer sosialarbeiderne i Norge, og vi mener snarere tvert imot at dette kan være en mulighet til å styrke sosialfaglig arbeid rettet mot barn, unge og voksne. Straff er ikke et godt verktøy, det trengs andre tiltak.

Vi mener også at avkriminalisering i seg selv ikke vil løse alle problemer forbundet med illegale rusmidler. Kommunene trenger større økonomiske rammer, både når det gjelder oppbygging av den rådgivende enheten og til satsing på forebygging og behandling. I likhet med mange andre er også FO særlig bekymret for barn og unge. Derfor må vi sikre oss tiltak og verktøy som gjør at vi når denne gruppa.

Målet med rusreformen er at vi skal hjelpe både dem som er på vei inn i rusmisbruk og dem som har et definert rusproblem. De unge som er nysgjerrige og utprøvende må møte kvalifisert fagpersonell de kan snakke med om rus og rusbruk, framfor å få straff.

Her kan vi også avdekke om søken til rus og rusmiljøer handler om mer enn nysgjerrighet. Er det en flukt fra noe vanskelig, er det noe vi kan bistå med. Mange ungdommer som bruker rusmidler har sosiale problemer de trenger profesjonell hjelp med.

Noen har et perifert forhold til skolen, og andre har droppet helt ut. De må treffe fagfolk med sosialfaglig kompetanse som kan gi et godt veilednings-, hjelpe- og aktivitetstilbud. Dette kan være i form av tilrettelagt opplæring eller arbeid.

På bakgrunn av dette er innholdet og kompetansen i den rådgivende enheten viktig. Relasjonsbygging og oppsøkende virksomhet krever kompetanse. Målet med enheten er at den «skal fungere som møtepunkt for personer som er ilagt møteplikt av politiet og gi tilpasset råd og veiledning, og informasjon om risiko og konsekvenser ved narkotikabruk, og kan i tillegg gi tilbud om kartlegging og utredning av eventuelt tjenestebehov».

• Les også: Rusreform kan gi dårligere rusomsorg (leder)

FO mener dette er for svakt. Målet med en slik samtale bør være å reflektere over egen rusbruk, og å motivere til endring. Målsettingen kan ikke bare være informasjon, men også refleksjon og synliggjøring av alternativer.

Slike samtaler krever annen kompetanse enn rene informasjonssamtaler om narkotikaens skadevirkninger. Dette er sosialfaglig oppfølging, og kjernekompetansen i enheten må være sosialfaglig personell som har spesiell kunnskap om rusbruk og motiverende samtaler.

De ansatte skal ha oppdatert og god kunnskap om barn og ungdoms utvikling, om normal tilnærming til rusmiddelbruk og om rekreasjonsbruk. De må også ha god og oppdatert kunnskap om rusmidler og nye rustrender. Videre må de ha kartleggingskompetanse og god kjennskap til et samlet tjenestetilbud, som det er aktuelt å henvise til. Enheten må tilknytte seg lege, psykolog og brukerrepresentanter eller erfaringskonsulenter.

Mange kommuner har et forbedringspotensial i å drive godt rusforebyggende arbeid. En styrking av barn og unges generelle oppvekstvilkår er viktig. Likedan tiltak i grunnskole og videregående skole i form av flere miljøterapeuter, styrket helsesykepleiertjeneste, styrking av PPT, opprusting av barnevernstjenestene, varierte fritidsarenaer, satsing på oppsøkende arbeid og styrking av tjenestene til innbyggere med rusproblemer og psykiske helseplager.

Rusreformen vil bli målt på hvordan vi ivaretar barn og unge som utforsker rusmidler, og hvorvidt vi klarer å gi verdige behandlings- og omsorgstilbud til de som trenger det. Med en vridning av midler fra straff til hjelp kan rusreformen være starten på å organisere tjenestene på en bedre måte. Med en helhetlig faglig tilnærming får vi forankret og samordnet både det forebyggende og behandlende tilbudet. Det er dette FO sier ja til.