De fleste kommuner har både økonomi og rom til å innovere, skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), her fotografert da stortingsmeldingen om offentlig innovasjon ble presentert.

Foto: Jan Inge Krossli
Debatt

Innovasjon krever først og fremst kultur, ledelse og kompetanse

Mer innovasjon i kommunene kan gi oss bedre tjenester, en enklere hverdag og det kan frigjøre ressurser til de viktigste oppgavene.

24. juni kommenterer Jan Inge Krossli innovasjonsmeldingen i Kommunal Rapport.

Jeg er enig i mye av det han skriver, ikke minst om at det er behov for mer innovasjon i kommunene. Men jeg mener han bommer litt når han skriver at kommunene ikke får nok virkemidler, alburom eller penger til å løse oppgavene bedre.

Det er ikke antall tiltak eller budsjettposter som avgjør om vi lykkes med innovasjon i offentlig sektor eller ikke.

Mer innovasjon i offentlig sektor er ikke noe vi enkelt kan vedta eller bevilge oss til. Det handler først og fremst om å ha en kultur for innovasjon, en ledelse som støtter ansatte som tenker utenfor boksen (også når de gjør feil), og kompetanse til å gjennomføre innovasjonene i praksis.

Regjeringen mener derfor at det ikke er antall tiltak eller budsjettposter som avgjør om vi lykkes med innovasjon i offentlig sektor eller ikke.

Vi vil gi tillit og fjerne detaljstyring

Vi må gi tillit og handlingsrom til å utvikle egne løsninger. Derfor vil vi fjerne detaljstyring og redusere antall mål i virksomhetene. Vi må lære av andres feil og bygge videre på andres innovasjoner. Derfor vil vi lage ordninger som gjør at de beste løsningene kan spres til andre.

Vi vil sørge for at regelverk og prosesser tillater kommunene å tenke nytt. Derfor vil vi etablere et nytt program for oppstartsselskaper og sosiale entreprenører som vil levere varer og tjenester til offentlig sektor. Det vil være spisset mot gründere og små virksomheter, og komplementere leverandørutviklingsprogrammet, innovasjonspartnerskap og andre viktige virkemidler som allerede finnes.

Man bevilger heller ikke penger i en stortingsmelding, det gjør man i de årlige statsbudsjettene. Gjennom vår tid i regjering har vi styrket kommuneøkonomien med rundt 35 milliarder kroner – før årets ekstraordinære tilskudd – og de fleste kommuner har både økonomi og rom til å innovere.

Trapper opp bevilgninger

I tillegg trapper vi opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor. Vi stiller også opp gjennom velferdsteknologiprogrammet, og med midler til digitalisering og innovasjonsprosjekter.

Når det er sagt, så tror jeg ikke at det er mangel på penger som er det største hinderet for innovasjon. Spørsmålet er hvordan vi bruker pengene. For eksempel hopper mange rett på løsningen de ønsker å anskaffe, i stedet for å definere problemet de ønsker løst og ha et åpent sinn til hvordan det kan gjøres.

Krossli er også inne på bruken av forsøk, som kan være nyttig for å teste ut nye løsninger. Men de fleste forsøkene behøver ikke å gå veien om forsøksloven. De kan gjøres innenfor gjeldende regelverk. En lang rekke forsøk er igangsatt uten å bruke forsøksloven, som forsøkene med fritidskort, med primærhelseteam i kommunene og med selvkjørende skip.

Systematisk testing

Når det er sagt, er innovasjonsmeldingen tydelig på at vi vil fortsette å teste ut nye løsninger, og vurdere hvordan vi mer systematisk kan bruke forsøk til å teste ut nye løsninger på større samfunnsutfordringer. Som en del av dette vil vi også vurdere om det er behov for endringer i forsøksloven.

Jeg ønsker KS' partnerskap for radikal innovasjon velkommen. Partnerskapet har pekt ut store utfordringer som demografi, utenforskap og klima og miljø, og vi ser fram til å høre mer om hvordan de vil arbeide videre med å konkretisere disse og hvordan vi kan samarbeide om å løse disse utfordringene.