Skal sjøtransporten øke sin konkurransekraft og ta større andeler av godstransporten i de kommende årene, må det investeres i den, skriver Kjell-Olav Gammelsæter.

Skal sjøtransporten øke sin konkurransekraft og ta større andeler av godstransporten i de kommende årene, må det investeres i den, skriver Kjell-Olav Gammelsæter.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ikke bruk kysten som salderingspost!

Strammere statsbudsjett må ikke gå utover investeringene i kystinfrastruktur langs kysten.

Regjeringens fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett er like om hjørnet. I en tid der det er mange uforutsette utgifter både til forsvar og beredskap, er det viktig at en nå ikke bruker aktuelle investeringer på kysten som salderingspost. Kysten er nemlig viktig både for beredskap og nye grønne industriarbeidsplasser.

Nå har Ap både klimaministeren, samferdselsministeren og kystministeren og har alle mulighet til å levere.

I regjeringsplattformen skriver regjeringen at den vil «styrke satsingen på tiltak innen kyst, hamn og farleder». «Styrke satsingen» kan ikke det bety annet enn at det må bli betydelig bedre enn før. De siste 10–12 årene har satsingen på havn og farleder vært betydelig lavere enn på vei og bane.

I Hurdalsplattformen poengterer regjeringen at den vil satse stort på industri og arbeidsplasser som bidrar til det grønne skiftet. Norske Havner registrerer at mye av denne industriutviklingen legges i nærheten av havner. Det ser vi ikke minst i forhold til batteriproduksjon, karbonfangst og lagring, vindmølleutbygging og service, produksjon og distribusjon av karbonfrie drivstoff som hydrogen og ammoniakk.

Sjømat er blant den minst karbonintensive maten vi har. Å bidra til at en stadig større verdensbefolkning kan mettes med sjømat er derfor viktig, og en av grunnene til at OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien fram mot 2030 vil komme fra havet.

Det har over tid vært en tverrpolitisk ambisjon om å flytte mer gods over på sjøveien. Grunnen er at gods som reiser kollektivt på sjø, reduserer en rekke negative samfunnsbelastninger, slik som reduserte klimautslipp og arealinngrep, mindre veislitasje og plastforurensning, færre ulykker og mindre støy.

Men skal sjøtransporten øke sin konkurransekraft og ta større andeler av godstransporten i de kommende årene, må det også investeres i den. De siste 10–12 årene har vei blitt prioritert fremfor sjø. Da blir det ikke mer sjøtransport, men mer veitransport. Dette er ikke i tråd med det de folkevalgte på Stortinget gjentatte ganger har bedt om.

Under behandlingen av klimaplanen i 2021 understreket Arbeiderpartiet viktigheten av å satse på sjøtransport: «Det trengs en langt mer offensiv politikk for å få mer av godstransporten over på sjø og bane. Flertallet viser til at dagens ordninger som skal stimulere til godsoverføring virker halvhjertede og i liten grad følges opp av regjeringen.»

Nå har Ap både klimaministeren, samferdselsministeren og kystministeren og har alle mulighet til å levere.

Et siste poeng er at havnene har en viktig rolle i totalberedskapen av landet. Det har dessverre blitt aktualisert de siste månedene med invasjonen i Ukraina, men det var også viktig for å få fram viktige forsyninger under pandemien. Havnene og sjøtransportens rolle for totalberedskapen må derfor ikke undervurderes.

Strammere statsbudsjett må ikke gå utover investeringene i kystinfrastruktur langs kysten. Da blir befolkningen og næringslivet langs kysten raskt sittende med svarteper.