Hvorfor gjør vi ikke mer for å bedre hjemmetjenesten?

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge, og selv om vi holder oss friskere lengre, øker presset på helsetjenestene. Vi får stadig dårligere tilgang på helsearbeidere, og allerede i dag er det rundt 7.000 ubesatte sykepleierstillinger i Norge.

Vi må gjøre knallharde prioriteringer for hver helsekrone vi disponerer. En sykehjemsplass koster det norske samfunn om lag 900.000 kroner hvert år. Det er derfor mye å spare på å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme lengre.

Tall fra Menon indikerer at det å være lengre hjemmeboende kan spare samfunnet for over 150 millioner årlig i helsekostnader, og at det er enda mer å spare i redusert sykdomsbyrde.

Forskning viser at det er utfordrende å få til kontinuitet i hjemmetjenesten. Mange kommuner har utfordringer med å rekruttere helsepersonell med fagkompetanse, som gjør at det benyttes ufaglærte og vikarbyrå på midlertidig basis. Dette bremser kontinuiteten og kvaliteten for de eldre som mottar den nødvendige helsehjelpen.

Flere med kronisk sykdom, kognitiv svikt og multisyke pasienter gjør hjemmetjenesten mer kompleks. Små endringer i funksjon og sykdomsbilde er vanskelig å observere. For eksempel ved forverring av kroniske sykdommer, infeksjoner, delir og funksjonsfall vil det skje en endring i pasientens normale aktiviteter. Dette kan være endringer i søvnmønster, hvile, ernæringsstatus og hygiene.

Som tidligere sykepleiere i hjemmetjenesten, har vi flere ganger opplevd at pasienter har fått forverret sykdomstilstand, der vi ved bruk av teknologi kunne fanget opp symptomene på et tidligere tidspunkt.

Så hvorfor gjør vi ikke mer for å fange opp dette? Vi har teknologien, men vi må også benytte dataene som teknologien gir, og sette disse i sammenheng med de kliniske observasjonene. Tidligere kontakt med lege og tidligere oppstart av behandling vil kunne hindre eller utsette behovet for mer krevende behandling. Det gjør at vi kan bygge proaktive og forebyggende tjenester, og samtidig sikre at de som jobber i hjemmetjenesten har støtte i sine prioriteringer.

Finland har kommet langt med å bygge proaktive og forebyggende helsetjenester for hjemmeboende. De bruker data for å kartlegge og raskere kunne sette inn tiltak i oppfølging og behandling av pasientene.

Dataene de innhenter, er fra aktivitetsklokker og sensorer i hjemmet, som gir mulighet for helsetjenesten å få informasjon om endringer fra normaltilstand. Dette gjør at de kan følge opp sykdomsutvikling i tidlig fase og forebygge før det blir mer alvorlig. I tillegg gir dataene beslutningsstøtte som øker kvaliteten på helsetjenesten.

Dette må vi som samfunn utfordres på og lære av, for vi vet at vi ikke kan fortsette som vi gjør i dag.