Å redusere 227 skattekontorer til 56 er en klar sentralisering av viktige kompetansearbeidsplasser i kommunene, skriver Eirik Sivertsen. Illustrasjonsfoto: Stian Schløsser Møller, Samfoto
Å redusere 227 skattekontorer til 56 er en klar sentralisering av viktige kompetansearbeidsplasser i kommunene, skriver Eirik Sivertsen. Illustrasjonsfoto: Stian Schløsser Møller, Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Grenseløs sentraliseringsiver

Regjeringens sentraliseringsiver kjenner ingen grenser.

De kommunale skatteopp-kreverne klarer å innkreve mellom 99 og 100 prosent av all utlignet skatt.

Denne gangen er det skattekontorene. 227 kontorer utover hele landet skal reduseres og samlokaliseres til 56. Nesten 1.000 personer blir berørt og skal få ny arbeidsgiver.

Begrunnelsen fra regjeringen er at det skal spares penger, og at staten kan gjøre det bedre. Jeg er uenig!

Det finnes mye lokal kunnskap og klokskap om skatteinnkreving. Det er ikke nødvendigvis slik at store systemer vet mest om hva som virker i vårt lokalmiljø.

Resultatene er veldig gode. De kommunale skatteoppkreverne klarer å innkreve mellom 99 og 100 prosent av all utlignet skatt. Små kommuner har like gode innkrevingsresultater som store kommuner.

Skatt er kommunenes største inntekt. Prinsipielt bør man da også ha ansvar for og virkemidler til å kreve dette inn. Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen bidrar til å opprettholde det kommunale økonomiske selvstyre.

Dette er en klar sentralisering av viktige kompetansearbeidsplasser i kommunene. 227 kontor skal reduseres til 56. Skatteetaten må styrkes med 850 årsverk som må flyttes fra eksisterende kontor.

Det er ikke lagt fram erfaringer fra andre land som viser noen gevinst. Jan Grønnerud skrev for eksempel i 2015 i Aftenposten at «Eksempelvis har de i Danmark erfart katastrofale skattetap for landet etter tilsvarende omlegging. Rigsrevisionen påpekte i 2012 økte restanser med 27,4 mrd. kroner – eller over 54 prosent på fem år. Restansene stiger fortsatt og utgjør svimlende 86,8 mrd. kroner (ca. 27 mrd. i Norge). Det er grunn til å tro at tallene blir høyere i Norge enn i Danmark.»

Så får vi se om stortingsflertallet står opp for Kommune-Norge, eller om dette er forhandlet ferdig på bakrommet og skal presses gjennom.