Global oppvarming fører til økte kostnader og lavere produktivitet i næringslivet og dermed lavere avkastning på sparepengene. I samme tidsrom vil kommunenes pensjonsforpliktelser øke i takt med flere ansatte, høyere lønninger og lenger levetid, skriver Tine Sundtoft og Sverre Thornes.

Global oppvarming fører til økte kostnader og lavere produktivitet i næringslivet og dermed lavere avkastning på sparepengene. I samme tidsrom vil kommunenes pensjonsforpliktelser øke i takt med flere ansatte, høyere lønninger og lenger levetid, skriver Tine Sundtoft og Sverre Thornes.

Foto: Anna Omelchenko / Colourbox
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Global oppvarming kan gi pensjonssmell

Om vi ikke bremser den globale oppvarmingen, blir det betydelig dyrere pensjon for alle norske kommuner.

Den kalde krigen, fremveksten av EU, Tsjernobyl-ulykken, det norske oljeeventyret, Golf-krigen, finanskrisen, dotcom-boblen, terrorangrepet 11. september – i 75 år har KLP forvaltet norske kommuners pensjon gjennom usikkerhet, oppturer og nedturer i markedene.

KLP tar derfor nå nye grep som reduserer vår investeringsporteføljes klimarisiko.

Nå viser våre risikoanalyser at én av de viktigste faktorene for finansiell avkastning de neste 25 årene vil være at den globale oppvarmingen begrenses.

Vi ser allerede hvordan global oppvarming fører til økt hyppighet av ekstremvær som hetebølger, flom og tørke. Desto høyere oppvarming, jo mer drastiske blir disse konsekvensene.

Økt oppvarming framover truer både matforsyning og menneskers helse, og konfliktnivåene vil stige. Klimaendringer vil føre til at dyr mister sine habitater, vi risikerer å rokke ved hele naturens balanse, og hele økosystemer står i fare. Smelting av isbreer og stigende havnivå truer kystområder og øker risikoen for katastrofale oversvømmelser.

Hva har så dette med pensjonssparingen å gjøre? Jo, logikken er enkel. Global oppvarming fører til økte kostnader og lavere produktivitet i næringslivet og dermed lavere avkastning på sparepengene.

I det samme tidsrommet vil kommunenes pensjonsforpliktelser øke i takt med flere ansatte, høyere lønninger og lenger levetid. Uten avkastning vil dette måtte dekkes via økte pensjonsinnbetalinger. Det er åpenbart hvor dramatisk dette vil være.

I scenarioene vi har sett på, hvor vi lykkes med den globale omstillingen og greier å begrense oppvarmingen til 1,5–2 grader, er avkastningen på kommunenes pensjonskapital 15–20 prosent høyere enn i scenarioer hvor oppvarmingen er 3 grader og høyere. Pensjon blir tilsvarende rimeligere.

Som flere andre norske finansforetak, har KLP forpliktet seg til å følge Parisavtalen. Som en del av det norske samfunnet, må også selskaper bære sin del av Norges internasjonale forpliktelse til å kutte klimagassutslipp globalt.

Ettersom de færreste finansaktører har noen særlige egne utslipp, handler det for oss om hvordan vi forvalter kapital. Hvor mye utslipp representerer våre eierandeler i selskaper verden over, og hvordan klarer vi å redusere dette?

Det har vært krevende å få gode nok målinger på utslipp, og mange har pekt på manglende regulering, både nasjonalt og internasjonalt, som et problem. Men ingenting av dette kan lenger være en hvilepute – ikke for KLP, ikke for Oljefondet og ikke for noen andre store kapitalforvaltere.

KLP tar derfor nå nye grep som reduserer vår investeringsporteføljes klimarisiko og prøver samtidig å dytte den globale omstillingen i riktig retning. Vi jobber langs flere parallelle spor:

  • Vi vil ha en målrettet innsats mot utvalgte industrisektorer som er sentrale i moderne økonomier, men som må og kan omstille til lavkarbonløsninger. Vi vil være åpne om hvilke grep vi tar, og på den måten gi tydelige signaler til markedene og andre investorer om våre vurderinger og forventninger.
  • Vi vil gjøre nedsalg i selskaper vi mener er for risikable i et klimaperspektiv innenfor de samme sektorene. Fordi vi mister påvirkningskraft, bør det sitte langt inne å selge seg ut av problematiske selskaper. Historien har vist at det alltid finnes kjøpere med et annet moralsk ståsted. Men ett sted må grensen trekkes, både fra et finansielt risikoperspektiv, men også som et ris bak speilet for selskaper som ikke møter våre forventninger til omstilling.
  • Vi vil fortsette å finansiere løsningene. KLP har allerede investert i overkant av 90 milliarder kroner i klimavennlige investeringer og har mål om å øke det med minimum 6 milliarder kroner årlig. Det er investeringer knyttet til klimateknologi og selskaper som kan bidra positivt til å redusere vår påvirkning på natur og biologisk mangfold.

Summen av disse tiltakene gir klare markedsbaserte insentiver til omstilling, samtidig som det reduserer klimarisikoen. Vi sier ikke dette for å fremheve vår egen innsats, vi vet det er mange veier til mål. Vi sier dette fordi vi håper å inspirere andre, slik vi søker å lære av andres gode initiativer.

Klarer vi som eiere å samle oss om felles tiltak, vil vi ha større sjanser for å lykkes i å begrense global oppvarming. Vår klimastrategi er åpen, transparent og kopierbar, slik at den bidrar til et større koordinert omstillingspress fra kapitalmarkedene. Klimatilpasning bør ikke bare være en konkurransefaktor, men snarere en del av markedets spilleregler.

KLP har et særskilt ansvar fordi vi er store, og KLPs generalforsamling er kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene som vi forvalter pensjonen for. Likevel, i det globale klimaperspektivet er alle aktører små med begrenset individuell endringskraft.

Mens vi venter på tilstrekkelig regulering er det viktig at vi alle bidrar til en omstillingsdynamikk ved å utnytte det handlingsrommet vi har.

Finansiell risiko er noe de fleste langsiktige investorer og kommuner tar på største alvor, mens finansiell klimarisiko har fått lite oppmerksomhet. Det er på tide at vi innser at de henger svært tett sammen.