Selv etter Terra-saken, finnes det fortsatt kommuneansatte som gjør ting de ikke kan eller burde gjøre, og gambler for mye med kommunens penger, skriver Malin Påve Solberg.

Foto: Kyrre Lien / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

For dårlig kompetanse koster dyrt

Det er fryktelig dyrt ikke å sende folk på kurs.

Reidar Bowitz Helliesen, plasstillitsvalgt ved Sandefjord medisinske senter, skriver på debattplass i Kommunal Rapport 7. oktober at kommunalt ansatte trenger kompetanseløft. Dette er jeg helt enig i.

Kommuneansatte, mas på kommunedirektøren!

Ifølge tall fra SSB forvalter kommuneansatte 512 milliarder i total lånegjeld i 2019, hvorav 108 milliarder er obligasjoner, 52 milliarder i sertifikater og 352 milliarder i lån hos kredittinstitusjoner.

Når det gjelder plasseringer, var tallene 88 milliarder i bankinnskudd, 13 milliarder i obligasjoner, 368 millioner i sertifikater og 16 milliarder i aksjer og andeler. Det er store summer!

Etter Terra-saken er mange blitt redd for å gjøre feil. Det er forståelig. Skolebudsjettet til Vik i Sogn måtte reduseres året etter smellen med investeringer de ikke forsto. Dette har resultert i at kommuner da velger én av to strategier: Gjør ingenting, fordi de ikke kan, eller fortsette å gjøre ting de ikke kan eller burde gjøre.

For den første gruppen er finans blitt et nødvendig onde. Dessverre er det risikabelt å gjøre ingenting også. De mangler strategi, og blir sittende med for høye rentekostnader på lån og for lav rente på overskuddslikviditet uten en plan for hva som skal gjøres.

Og selv etter Terra-saken, finnes det fortsatt kommuneansatte som gjør ting de ikke kan eller burde gjøre, og gambler for mye med kommunens penger. Det finnes kommuner som har hatt nesten 100 prosent av låneporteføljen i sertifikatmarkedet, som gjør dem sårbare for svingninger i rentemarkedet. Noen har kjøpt produkter de kanskje ikke helt vet hva er eller er en del av strategien.

Finansforvaltning krever kompetanse og en god strategi tilpasset kommunens størrelse og kompleksitet. Det er fryktelig dyrt ikke å sende folk på kurs. Så hvorfor opplever kommuneansatte å «sitte fast i sement uten mulighet for utvikling», som Helliesen sier?

Det er særlig to unnskyldninger som går igjen: Har ikke råd og har ikke tid. Selv for kommuner i Finnmark med to dagers reisevei, har disse unnskyldningene forduftet i koronaens tid. Nettbaserte kurs gjør at arbeidsgiver kan sende flere på kurs, uten at de bruker tid og penger på reise. De ansatte kan ta kursene når det passer for dem, og når flere går på kurs samtidig, sikres erfaringsutveksling.

At ansatte har kompetanse til å drive med kommunens finansforvaltning er lovpålagt. Selv når det leies inn ekstern hjelp, kreves det at kommunedirektøren forstår hva som blir gjort.

Det holder ikke å si at det er for dyrt og tar for lang tid å ta et kurs. Gårseth-Nesbak og Kjærland konkluderte i studien fra 2017 «Kommunal finansforvaltning etter Terra-skandalen» med at økt kompetanse er viktig.

Kommunedirektør, ta ansvar! Kommuneansatte, mas på kommunedirektøren! Det er altfor dyrt å mangle kompetanse. Det er tross alt skattepengene dere forvalter.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.