Aktivitet bidrar til forebygging, inkludering, sosialisering og mye mer, skriver lederne i Friskus, som er særlig bekymret for barn og unge når aktiviteter stenges ned.

Aktivitet bidrar til forebygging, inkludering, sosialisering og mye mer, skriver lederne i Friskus, som er særlig bekymret for barn og unge når aktiviteter stenges ned.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Er avlysninger den nye pandemien?

Det er helt avgjørende at kommunene fortsatt har fokus på å legge til rette for at vi skal ha sosiale møteplasser, innenfor smittevernvennlige rammer.

Vi er åtte måneder inn i pandemien, og vi ser et skrikende behov for sosiale møteplasser. Likevel avlyses nesten alt. Om det ikke tas grep nå, får vi et ras av ensomme innbyggere og en enorm belastning på det norske helsevesenet.

Vi kan ikke akseptere annet enn en enda større, målrettet innsats for våre barn og unge.

I mars ropte mange høyt om våre sårbare barn, unge, studenter og eldre. Flere, blant andre ​Helsesista​, roper fremdeles. Og godt er det – de som slet under den første nedstengingen sliter nemlig minst like mye i dag. ​Om ikke mer.

Vi vet at tenårene kan være en tung tid, og at sosial bekreftelse i denne perioden er en stor nødvendighet. Å manøvrere blant tanker og valg når det som betyr mest blir borte, er ikke enkelt. Hvor langt skal vi la det gå før vi drar i nødbremsen, og får øynene opp for at det er handling som kreves?

De mange som ender opp med psykiske lidelser, debuterer ofte i tenårene eller tidlig i 20-årene. Manglende sosial aksept og inkludering, eksperimentering med rus, ensomhet og utenforskap kan være utløsende faktorer.

Aktivitet bidrar til forebygging, inkludering, sosialisering og mye mer. I dag ser vi at arenaer for aktivitet stenges ned eller reduseres betraktelig for innbyggere i alle aldre.

Barn og unge anser vi som spesielt sårbare for akkurat dette. Hvorfor ikke finne gode alternativer, som også er trygge, smittevernvennlige aktiviteter? Dette er god forebygging helsemessig, men også økonomisk for kommunene.

Gevinsten av forebyggende arbeid er utfordrende å vise i tall og kroner i et budsjett, men vi overdriver ikke når vi hevder at å sette en hel generasjon på vent vil gi økte utgifter i fremtiden. Vi frykter at konsekvensene kan bli manglende inntekter som følge av utenforskap, og økte utgifter til helserettede bo- og oppfølgingstiltak.

Hvis vi i tillegg legger inn behandling i skjæringspunktet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, vet vi at kostnadene blir store.

Derfor må regjeringen sammen med kommunene være seg ansvaret bevisst, og finne konkrete løsninger på hvordan vi skal holde innbyggerne friske – også psykisk. Vi kan ikke akseptere annet enn en enda større, målrettet innsats for våre barn og unge. De er fremtiden vår.

Arranger digitale konserter! Arranger digital quiz! Lag et rebusløp man kan delta på i helgen – hvor svarskjemaet leveres digitalt! Ha utendørs trening med god avstand, streame en halvtimes dansesession, eller hjemmetrening! Lodd ut premie til den som har gjort noe for andre, eller skapt aktivitet!

Det er helt avgjørende at kommunene fortsatt har fokus på å legge til rette for at vi skal ha sosiale møteplasser, innenfor smittevernvennlige rammer, og aller helst øke fokus og innsats på dette området.

Hjertet vårt brenner for dem som sliter. Det kommer en tid der vi kan møtes som før, men inntil da, vi bruke kreativiteten vår og møtes på en annen måte. Det er i møte med mennesker vi får de gode opplevelsene.

Vi skal gjøre vårt for å legge til rette for aktiviteter i nærmiljøet, og håper at vi sammen klarer å finne gode møtepunkter for felles opplevelser – det har vi alle fortjent.