En styrket kulturlov er løsningen nå

Regionreformen for kultur ble nylig avlyst, og mange i kulturlivet tok imot nyheten med glede. Norsk kulturforum har hele tiden ment at reformen måtte ses som et mulighetsrom for å styrke kulturlivet over hele landet, og vi hadde store forventninger til prosessen – gitt at premissene var gode.

Til tross for at regionreformen avlyses, har regjeringen fortsatt ambisjoner om å styrke og heve statusen og engasjementet til kultur som politikkområde i kommunal sektor, slik det står i kulturmeldingen.

Men hvordan skal regjeringen styrke kultur som politikkområde regionalt, nå som reformen er skrinlagt?

I proposisjonen skriver regjeringen at det skal legges til rette for dialog mellom forvaltningsnivåene. Men utover dette står det lite om hvilke strategier som legges for hvordan styrkingen og samordningen skal foregå.

Stram økonomi framover

Slik den økonomiske situasjonen ser ut for landet som helhet, som beskrevet i det reviderte nasjonalbudsjettet, vil fremtiden by på trange budsjetter. Alt tilsier at økonomien kommer til å bli svært stram i kommunesektoren i årene fremover, til tross for krisepakker fra staten.

All erfaring tilsier at dette kan gå hardt utover kulturbudsjettene. Det er de forvaltningsoppgavene som oppleves som lovpålagte, som blir prioritert.

Den nåværende kulturloven er lite detaljert og forpliktende, og derfor fremstår kultursektorens mangefasetterte og ulike satsinger som mindre lovpålagte sett opp mot andre sektorområder. Kulturlivet kuttes og nedprioriteres som resultat.

Kulturlivet nede for telling

At kommunesektoren kutter i tilskudd til kulturlivet, vil være hardt for en kultursektor som allerede er skadelidende som følge av koronakrisen.

Alle forvaltningsnivåene er viktige i prosessen med å bygge opp et kulturliv som for tiden ligger nede for telling. Derfor er det vesentlig at også lokal og regional forvaltning har sterke forventninger knyttet til sin rolle i kulturpolitikken, slik at alle nivåene kan arbeide sammen for å gjenreise kulturlivet.

Skal vi kunne gjenreise kulturlivet rundt om i landet, må kulturlivet ha gode rammevilkår, som følge av en kulturlov med klare føringer og lovpålagte oppgaver.

Nå når regionreformen er lagt på hylla, står derfor en revisjon av kulturloven fram som særlig prekært for å gjenreise kulturlivet, og det er gledelig å se at arbeidet med kulturloven ikke er lagt i samme boks som regionreformen.

Lovfesting nødvendig

At kultur er et viktig politikkområde i kommuner og fylkeskommuner, er helt sentralt for et levende og mangfoldig kulturliv i hele Norge, og en revidert kulturlov må legge opp til rammeverk og lovfesting av den lokale og regionale kulturen.

Norsk kulturforum har i vårt innspill til Kulturdepartement til revidert kulturlov vært tydelig på at det bør forskriftsfestes planbestemmelser etter mønster fra folkehelseloven.

Planbestemmelser vil sikre at det utvikles kulturpolitikk på alle forvaltningsnivåer, at det er dialog mellom nivåene, kulturfaglig kompetanse og ressurser i administrasjonen, og at loven etterprøves.

Norsk kulturforum ønsker ikke en lov som hindrer det lokale handlingsrommet. Det lokale kulturlivet bygges med bakgrunn i den kulturelle identiteten som finnes i lokalmiljøet, og skapes og utvikles i dialog med både kulturaktører og befolkningen.

Men selv om et lovverk ikke skal tre aktiviteter og føringer for den lokale kulturen ned over Kommune-Norges hoder, må en kulturlov like fullt være så sterk i sin natur at den ikke gir rom for å velge bort kultur som sektor- og politikkområde.

Alle forvaltningsnivåer må inkluderes

Norsk kulturforum ønsker en endring av kulturloven etter disse prinsippene velkommen, og håper at høringsnotatet som skal legges fram i løpet av 2020, følger opp med å legge til rette for et faktisk lovverk som styrker kultur som politikkområde.

Vi håper også at dette er noe selv kommune og fylkeskommune støtte opp om.

Nå når regionreformen er skrinlagt, må en revidert kulturlov tre fram som løsning for en nasjonal kulturpolitikk – en kulturpolitikk som inkluderer alle forvaltningsnivåene, ikke bare i teori, men også i praksis.