Tidlig under koronapandemien, da de fleste arrangementer ble avlyst, fikk flere av Aps lokallag et oppsving i deltakelsen på arrangementer. Reiseveien ble eliminert, skriver Felix August Borchgrevink Haave.

Tidlig under koronapandemien, da de fleste arrangementer ble avlyst, fikk flere av Aps lokallag et oppsving i deltakelsen på arrangementer. Reiseveien ble eliminert, skriver Felix August Borchgrevink Haave.

Foto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Digitalisering ga maktforskyvning i partiet

Aps bruk av digitale kanaler under pandemien førte til en maktforskyvning fra Youngstorget til kommune- og fylkeslagene. Samtidig har økt bruk av digitale kanaler gitt mange «nye» stemmer i Ap.

Nylig leverte jeg min masteroppgave i strategisk kommunikasjon. Den omhandlet Arbeiderpartiets bruk av interne digitale kanaler og verktøy under koronapandemien.

Det har blitt forsket lite på dette temaet i Norge. Også internasjonalt skorter det på forskning på politiske partiers internkommunikasjon under pandemien. Ett sentralt funn i mitt arbeid var at økt bruk av digitale kanaler som Teams og Slack har ført til en demokratiseringsprosess i Ap.

Det er en ny type demokrati som vokser fram i partiene, et digitalt demokrati.

Da koronapandemien rammet Norge i 2020, gikk nordmenn over til hjemmekontor. Ifølge en undersøkelse gjort av Deloitte i 2020, hadde ni av ti nordmenn tatt i bruk hjemmekontor under pandemien. Microsoft Teams ble vanlig å bruke på arbeidsplassen; selv brukte jeg Zoom som masterstudent.

Nytteverdien av kanalene ble flittig debattert. Lærere klaget på elever som hadde svarte skjermer, og sosialiseringen fikk seg en kraftig knekk gjennom den økte skjermbruken. Også kontorstolene fikk gjennomgå, plutselig var stolen ved spisebordet ikke god nok lenger.

Aps ansatte gikk også over til hjemmekontor da koronaviruset begynte å spre seg for alvor. I noen kommuner var det mye smitte, i andre mindre. Likevel var det økt fokus på å hindre smitte, og kommunikasjonen gikk for det meste digitalt.

Senere skulle også partiet få inn en fagperson i Oslo som hjalp til med å holde smitten nede. Disse tiltakene var nødvendige i Ap, på samme måte som i andre organisasjoner. Det som likevel skiller Ap fra et konsern eller en veldedig organisasjon, er naturligvis at de skal vinne valg og få innflytelse på politikken, og stortingsvalget 2021 nærmet seg med stormskritt.

Jeg intervjuet ansatte i to avdelinger på Youngstorget i Oslo og fylkessekretærer rundt om i landet, og oppdaget at de fleste var overraskende positive til endringene. Selv om forvirringen og uroen rundt pandemien preget mange av svarene jeg fikk, ble Teams og Slack betraktet som noe positivt oppe i det hele. Disse kanalene brakte folk i partiet sammen da det stormet ute.

Samtidig var det helt tydelig at et politisk parti er annerledes enn mange andre organisasjoner. Ved norske valgkamper er nordmenn vant med utdeling av roser, dørbank og stands. Dette er blitt synonymt med det norske demokratiet. Nå var alt dette truet av pandemien.

Ap svarte med to planer basert på om myndighetenes tiltak ble myket opp eller fortsatte å være strenge. Den ene ville ha medført en heldigital valgkamp. Slik ble det ikke, og valgkampen gikk noenlunde som normalt takket være at smitten gikk ned sommeren 2021.

I mange land ble nasjonale valg utsatt som følge av koronapandemien, og viruset har derfor hatt stor betydning for demokratiet i mange land.

Midt oppe i dette står de ansatte i de politiske partiene. Valget førte som kjent til at den borgerlige regjeringen måtte gå av etter sju år, og ble erstattet av en regjering utledet av Ap og Sp. I 2021 så også Ap en økning i antall medlemmer, den første på seks år.

Da jeg studerte Aps bruk av interne digitale kanaler og verktøy, oppdaget jeg at bruken av Teams, som ble innført etter at pandemien rammet Norge, gjorde det mulig for lokallag i Ap å holde arrangementer digitalt med gjester som tidligere ikke ville ha deltatt. Vi snakker her om folk helt i toppen av samfunnshierarkiet, som Jens Stoltenberg og representanter i FNs sikkerhetsråd. Disse deltok på årsmøtet til en utkantkommune som knapt hadde aktive medlemmer, og et medlemsmøte i et fylkesparti.

Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO deltok fra en parkeringsplass i forbifarten fordi det var da han hadde tid. Dette var ikke mulig før pandemien og Teams. Resultatet ble at lokale medlemmer fikk muligheter de aldri hadde fått før, og at små lokallag plutselig fikk masse oppmerksomhet. Lokalpolitikken ble med ett revitalisert.

Et annet funn jeg gjorde, var at tidlig under koronapandemien i Norge ble de fleste arrangementer avlyst, og flere lokallag oppdaget et oppsving når det gjaldt deltakelsen på arrangementer. Reiseveien ble eliminert. For medlemmer i det langstrakte fylket Finnmark utgjorde dette en stor forskjell. Folk foretrakk å delta i lokalpolitikken fremfor å sitte uten noe å gjøre.

Dette kan være en påminnelse om hvor vanvittig komplisert samfunnet har blitt, og hvor mye et politisk parti som Ap må konkurrere med for å få oppmerksomhet om viktige saker.

Glansdagene hvor de fleste nordmenn stemte Ap, og partiet hadde over 200.000 medlemmer, virker langt borte. Likevel vant Ap valget og fikk flere medlemmer. Jeg vil gå så langt som å argumentere for at koronapandemien og den økte bruken av interne digitale kanaler og verktøy kan ha vært bra for Ap, og kan medføre et reelt oppsving for partiet.

Det er utrolig mye spennende som kan skje fremover for Ap med tanke på medlemsaktiviteter. Andre partier kan også lære av dette for å få mer oppmerksomhet rundt sin politikk og organisasjon, slik at de kan dyrke fram fremtidige politikere og få mer innflytelse på politikken.

Samtidig får lokallagene økt innflytelse, og det er spennende å se hvordan ledelsen blir utfordret på strategisk og målrettet internkommunikasjon. Denne utviklingen må nemlig styres, hvis ikke kan det bli kaotisk. I en tid hvor demokratiet er under angrep fra utenlandske hackere, og der den tidligere presidenten i USA har proklamert at han har vunnet valget selv om han soleklart tapte, er det helt avgjørende at vi definerer hva som er rett og galt på internett.

Etter hvert som partiene blir stadig mer digitale, og gjør stadig mer via kanaler som Teams, plikter det at partikulturen, normer og regler som er etablert, blir fulgt opp. Hvis ikke, kan den som roper høyest, bli hørt mest. I lokalpolitikken er det snakk om penger, ofte store penger. Det er viktig at alle blir hørt, også digitalt.

Det er altså en ny type demokrati som vokser fram i partiene, et digitalt demokrati. I Ap svarte de ansatte at de ville fortsette med Teams også etter pandemien, og så for seg en deling av arbeidet sitt med noe aktivitet digitalt og resten utenom det digitale.

Denne erfaringen gjør resten av nordmenn seg også. Transportøkonomisk institutt fant i 2021 at 56 prosent av nordmenn ville fortsette med hjemmekontor etter pandemien.