Staten bør bidra med minst 1 milliard kroner pr. år fram til 2025 for utbygging av bredbånd i de deler av Norge der mobiloperatørene ikke ser det økonomisk forsvarlig å bygge ut, mener NITO.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTBBredbåndstøtten må økes
Kommuner i distriktene har ikke råd til bredbåndsutbyggingen som må til for å sikre tilgjengelig og sikker digital infrastruktur av høy kvalitet. Derfor trenger de økt støtte.
Trond MarkussenPrivate aktører har stått for det meste av bredbåndsutbyggingen i Norge hittil. Vi er glade for å se at offentlig støtte har hjulpet til å øke dekningsandelen etter at dette ble innført i 2014. Nå står de siste 10 prosentene igjen. Disse er i stor grad også de dyreste, og det trengs derfor økt støtte framover.
I dag må kommunene bidra med 25 prosent av kostnadene til utbygging.
Regjeringens eget utvalg sier det godt selv: «Ettersom utbyggingen skjer i stadig mer spredt bebygde områder, forventes det at kostnadene per tilknyttet husstand vil øke». Det er urimelig å forvente at alle kommuner i distriktet skal klare å sette av disse beløpene.
NITO har fremmet forslag om at staten bidrar med minst 1 milliard kroner pr. år fram til 2025 for utbygging av bredbånd i de deler av Norge der mobiloperatørene ikke ser det økonomisk forsvarlig å bygge ut.
Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland skylder på at fylkeskommunene ikke klarer å bruke opp midlene regjeringen har bevilget til bredbånd. Det er stikk i strid med hennes eget utvalg, som konkluderer med at statlig støtte til bredbåndsutbygging og fiberløsninger må forsterkes ytterligere for de områdene av landet som ikke ivaretas av private utbyggere.
I dag må kommunene bidra med 25 prosent av kostnadene til utbygging. Dette er penger de må ta fra sitt driftsbudsjett. Det er et budsjett som ofte har mange andre prioriterte saker, ikke minst i dag knyttet til ulike kostnader relatert til pandemien. Man kan fylle på med innkreving fra kommunenes beboere for å oppnå disse 25 prosent, men det kan være utfordrende å få til.
NITO foreslår at KS og andre sentrale myndigheter innfører behovsprøving av kravet til 25 prosent dekning, slik at kommuner med dårlig økonomi kan få støtte til denne andelen. Det vil sette fart på utbygging av bredbåndsdekning for de siste deler av landet.
Kommuner på Robek-listen bør være en selvfølge, men også andre kommuner med dårlig økonomi må vurderes.
Et annet alternativ kan være at slike kostnader kan tas på kommunenes investeringsbudsjett. Her må det være mulig å lage avtaler med operatørene som kan overta utstyret etter at det er nedskrevet, slik at man forholder seg til gjeldende regnskapsregler.