Ella (4) er blant dem som har brukerstyrt personlig assistanse.

Ella (4) er blant dem som har brukerstyrt personlig assistanse. 

Foto: Isabel Carlsen
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

BPA er en suksess – for dem som har fått det

Flere vil ha nytte av brukerstyrt personlig assistanse dersom kommunene er løsningsorienterte i møter med innbyggere som vurderer å søke.

KS la nylig fram rapporten «Suksess eller katastrofe? Utviklingstrekk etter rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)». Selv om tittelen er dramatisk, var konklusjonen betryggende: Forskergruppen bak rapporten har tidligere betegnet BPA som en betinget suksess, og de bekrefter i rapporten at utviklingen av antall brukere og timer de siste årene tilsier en lignende konklusjon.

For få innbyggere med behov for BPA får tjenesten.

Mio BPA er en av Norges største leverandører av BPA og har tjenestekonsesjon i 93 kommuner i Norge. Vår visjon er å gi mennesker et bedre liv.

Som rapporten beskriver, utgjør BPA kun en liten del av kommuners helse- og omsorgsbudsjett, men er av avgjørende betydning for de det gjelder. Mio BPA erfarer at dette fører til en ny hverdag for dem som mottar tjenesten, der man kan delta i fritidsaktiviteter, studere, jobbe, avlaste familie og venner, og rett og slett leve det livet som de uten funksjonsnedsettelser tar for gitt hver dag.

I 2014 var antall BPA-brukere ca. 3.000. Tallet hadde bare steget til ca. 3.600 i 2019, en overraskende liten økning fordi Stortinget ved rettighetsfestingen la til grunn en målgruppe som var fire ganger høyere.

Mio BPA har som motto at BPA ikke trenger å være vanskelig, verken for kommunen, innbyggerne eller dem det gjelder. Rapporten fortalte at mange trekker BPA-søknaden til kommunen når de skjønner hva det innebærer å være arbeidsleder, at boligen deres kanskje ikke egner seg som arbeidsplass, de blir usikre på arbeidsgiveransvar eller om nødvendig helsehjelp kan inkluderes.

Mio BPA tror flere vil ha nytte av BPA dersom kommunene er mer løsningsorienterte enn problemorienterte i møter med innbyggere som vurderer å søke BPA-tjenester. De vanskelige tingene er enkle å løse hvis man samarbeider med en leverandør som kan dette. Vi tar oss av arbeidsgiveransvar, opplæring, oppfølging, dokumentasjon, papirarbeid og sikrer at alle regler og krav følges.

45 prosent av personer med BPA mottar andre tjenester i tillegg til BPA, som oftest hjemmesykepleie. Rapporten sier at trenden går mot at BPA er eneste tjenestetilbud.

Mio BPA har en rekke 24/7-vedtak, samt ordninger som krever spisset kompetanse. For mange vedtakseiere, ansatte og kommuner vil kvaliteten på tjenesten bli bedre om BPA brukes mer enn i dag.

Rapporten indikerer at kommuners selvkost med BPA i egenregi er minimum 440 kroner per time. Da glemmer man de indirekte kostnadene med å ha ansatte og administrasjon. Kostnadene for BPA gjennom privat leverandør er rimeligere for kommunen, og når man i tillegg kan få flere brukerstyrte ordninger med høyere kvalitet, er det noe flere kommuner bør se på framover.

KS-rapporten har ikke innhentet synspunkter fra brukerne. Mio BPA vet at samfunnsregnskapet gir et annet bilde når innbyggere får et BPA-vedtak. En far kan jobbe 50 prosent i stedet for ingenting, en mor kan øke sin stilling til 100 porsent, en funksjonshemmet kan fullføre studiene sine og ikke minst jobbe.

Hos Mio BPA jobber det ansatte med funksjonsnedsettelser som aldri har hatt en jobb før, og som i dag hjelper andre i samme situasjon. Vi har foreldre til barn med funksjonsnedsettelser som tidligere ikke har kunnet jobbe, men som nå jobber fullt.

Mio BPA samarbeider med kommuner for å kunne gi et godt tilbud til deres innbyggere.

Brukerstyring er et sentralt ord i BPA-begrepet, og de fleste kommuner som tilbyr BPA, har derfor fritt brukervalg hvor vedtakseier selv velger hvem som skal assistere i hverdagen, basert på de aktører kommunen har godkjent gjennom utlysing av tjenestekonsesjon. Personer med BPA får et mye bedre, innholdsrikt og selvstendig liv.

Ca. halvparten av landets kommuner tilbyr kun kommunal BPA. Vi oppfordrer KS og kommunene til å bruke private leverandører, slik at innbyggerne får et reelt brukervalg. Regjeringen har fremmet en sak om å lovfeste fritt brukervalg innen praktisk bistand og BPA, noe som vil gjøre det enklere for kommuner å gjøre BPA brukerstyrt.

KS’ rapport er en god oppsummering av tilstanden innen BPA i Norge. Den vil også gi nyttige innspill til det regjeringsoppnevnte utvalget som før jul skal komme med anbefalinger om å forbedre BPA.

Vår konklusjon etter å ha lest KS-rapporten, er at for få kommuner tilbyr BPA, for få innbyggere med behov for BPA får tjenesten, og resultatet kan bli som overskriften i rapporten.

BPA er en suksess for dem som har fått BPA, men en katastrofe for dem som ennå ikke har fått det. Og dette kan kommunene løse i samarbeid med private leverandører.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.