Bør kommuner innføre «demokratiguider»?

Det føles som om det akkurat var stortingsvalg, at det er få måneder siden valgbodene ble rigget opp, folk køet utenfor valglokaler i alle landets kommuner og møttes for valgvaker. Men jammen er det bare et drøyt år til kommune- og fylkestingsvalget – et valg bare drøye 60 prosent av oss kommer til å delta i.

Selv om valgdeltakelse alene ikke tar temperaturen på demokratiets tilstand, bidrar det med å gi legitimitet til de som representerer oss. Og med det, et sterkere demokrati.

Men selv om valgdeltakelsen steg med nesten 5 prosentpoeng fra lokalvalget 2015 til valget i 2019, er det stadig noen grupper som faller utenfor, som unge voksne og personer med innvandrerbakgrunn.

Partiene blir ofte løftet fram som nøkkelen til å øke valgdeltakelse. At de må fremme saker som engasjerer, snakke et språk folk forstår og holde det de lover, for å bevare velgernes tillit og tiltro til systemet.

Men det offentlige har også et ansvar for valgdeltakelsen. Det er et ansvar som både innebærer å informere og å gjøre valget så tilgjengelig som mulig. Gjennom å være nærmest velgeren, både i valggjennomføringen og som nærmeste demokratiske instans, har kommunen et særlig ansvar for dette. Mange kommuner gjør allerede mye bra, men det bør gjøres mer for å øke valgdeltakelsen blant underrepresenterte grupper.

Yngre stemmer for eksempel sjeldnere enn eldre. Det er i aldersgruppen 20–24 år færrest går til valgurnene. Ved de to siste lokalvalgene var det henholdsvis 22 og 18 prosentpoeng som skilte valgdeltakelsen blant 20–24-åringene fra resten befolkningen.

Tallene er urovekkende lave. Det gjelder også personer med innvandrerbakgrunn. Ved de siste valgene har valgdeltakelsen vært nærmere 25 prosentpoeng lavere blant denne gruppen, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Særlig lav er den ved lokalvalg, hvor personer uten statsborgerskap som har bodd i landet i tre år, også har stemmerett.

Den siste gruppen som er underrepresentert ved valg, følger sosioøkonomisk bakgrunn. Jo lavere utdannelse, dårligere arbeidsvilkår og lavere inntekt, jo mindre sannsynlig er det at du stemmer.

Fredrikstad har gått nye veier for å gjøre noe med saken. Ved de to siste valgene har de engasjert i overkant av ti ungdommer som demokratiguider i kommunen. Med oransje vester og kommunens logo har demokratiguidene snakket med innbyggere, informert om valget og inspirert dem til valgdeltakelse.

Tiltaket er et resultat av et vedtak av bystyret i Fredrikstad. De ønsket å øke valgdeltakelsen i de to bydelene som hadde lavest oppslutning ved lokalvalget i 2015 – Sellebakk og Nøkleby.

Ordningen ble innført før lokalvalget i 2019. Samme år økte valgdeltakelsen med henholdsvis 7 og 10 prosentpoeng i de to bydelene. Valgdeltakelsen økte også mer i disse kretsene enn i resten av Fredrikstad. Dette indikerer at tiltaket har vært vellykket.

I tillegg til økt valgdeltakelse har de unge demokratiguidene vært involvert i flere andre demokratiaktiviteter, som opplegg i skoler. For å sitere medansvarlig for prosjektet i Fredrikstad, Erik Lindbæk Kruse: «Uavhengig av effekten på valgdeltakelsen er det et selvstendig gode at disse ungdommene har vært ute og snakket med folk om demokrati.»

I et notat om demokrati- og valgdeltakelse som lanseres av Tankesmien Agenda 9. juni, har vi valgt å døpe tiltaket med demokratiguider «Fredrikstadmodellen». Det er en modell som fortjener å bli testet ut i flere kommuner. Modellen viser hvilken rolle kommuner kan ta for å øke valgdeltakelsen, gjennom informasjon og inspirasjon. La det være et eksempel til etterfølgelse inn mot forberedelsene til kommune- og fylkestingsvalget i 2023.